Edward, den svarte prinsen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Edward av Woodstock, kalt den svarte prinsen (født 15. juni 1330, død 8. juni 1376) var den eldste sønnen til kong Edvard III av England og Philippa av Hainaut. Han var den første hertug av Cornwall (fra 1337), prins av Wales (fra 1343), og hertug av Aquitaine (1362–1372).
Edward, den svarte prinsen | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 15. juni 1330![]() Woodstock Palace | ||
Død | 8. juni 1376![]() Palace of Westminster[1] | ||
Beskjeftigelse | Militært personell, politiker ![]() | ||
Ektefelle | Joan av Kent (1361–)[2][3] | ||
Partner(e) | Edith de Willesford | ||
Far | Edvard III av England[4][2] | ||
Mor | Philippa av Hainaut[2] | ||
Søsken | 8 oppføringer
| ||
Barn | |||
Nasjonalitet | Kongeriket England[4] | ||
Gravlagt | Canterburykatedralen | ||
Utmerkelser | Hosebåndsordenen Knight Bachelor | ||
Våpenskjold | |||
![]() | |||
Han ble omtalt som Edvard av Woodstock tidlig i livet etter sitt fødested og siden 1500-tallet har han populært blitt omtalt som «den svarte prinsen», muligens en henvisning til hans svarte rustning.[6] Han var en framstående hærfører og hans seirer over franskmennene i slaget ved Crécy seksten år gammel og senere ved Poitiers gjorde ham meget populær i England i løpet av hans levetid. I 1348 ble han slått til ridder av hosebåndsordenen som den andre i rekken etter sin far Edvard III.
Edvard giftet seg med sin kusine Johanna av Kent i 1362 ved Windsor Castle. Hun var datter og arving av Edmund av Woodstock, 1. jarl av Kent, barnebarn av Edvard I av England og hans andre hustru Margaret av Frankrike. Han fikk to barn med henne.[6]
Edvard døde et år før sin far og ble da den første engelske prins av Wales som ikke ble konge av England. Tronen gikk da til hans sønn Rikard II, en mindreårig, da hans far døde. Historikeren Richard Barber har kommentert at Edvard, den svarte prinsen, har fått «relativt liten oppmerksomhet fra seriøse historikere, men figurer framtredende i populærhistorie.»[7]