Johann Christoph Adelung
From Wikipedia, the free encyclopedia
Johann Christoph Adelung (født 8. august 1732 i Spantekow ved Anklam, død 10. september 1806 i Dresden) var en tysk bibliotekar, leksikograf og germanist.
Johann Christoph Adelung | |||
---|---|---|---|
Født | 8. aug. 1732[1][2][3][4] Spantekow[5][6] | ||
Død | 10. sep. 1806[1][7][3][8] (74 år) Dresden[9][10] | ||
Beskjeftigelse | Leksikograf, filolog, bibliotekar, lingvist, oversetter, skribent | ||
Utdannet ved | Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg Kloster Berge school | ||
Far | Johann Paul Adelung | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
Gravlagt | Dresden | ||
Medlem av | Det prøyssiske vitenskapsakademiet Akademie gemeinnütziger Wissenschaften | ||
Adelung studerte teologi i Halle, før han ble lærer i Erfurt i 1758. Fra 1765 levde han som oversetter og redaktør i Leipzig. I 1787 ble han overbibliotekar for det kurfyrstelige biblioteket i Dresden, og i 1793 bibliotekar ved kurfyrst Fredrik August I av Sachsens privatbibliotek.
Adelung er mest kjent for sine grammatiske og leksikografiske skrifter, men arbeidet også på andre områder og offentliggjorde oversettelser, egne litterære tekster, naturvitenskapelige, pedagogiske og journalistiske arbeider. Hans viktigste verk er Grammatisch-kritisches Wörterbuch der Hochdeutschen Mundart (1766–86), en ordbok som har hatt normerende innflytelse på det tyske språket.