Jeremias bok
From Wikipedia, the free encyclopedia
Jeremia (hebraisk: יִרְמְיָהוּ – Yirmĕyā́hû, også יִרְמְיָה – Yirmĕyâ; gresk: Ἰερεμίας – Ieremías; i bibeloversettelsen fra 1930 Jeremias) er den andre av de senere profetier i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) og den følger etter Jesajaboken og den foregående Esekiels bok og Tolvprofetboken.[1] Rekkefølgen er noe annerledes i den kristne Bibelen hvor Jeremias bok kommer mellom Jesajaboken og Klagesangene. Overskriften i første kapittel identifiserer boken som «Ord av Jeremia, sønn av Hilkia, en av prestene i Anatot i Benjamin-landet.»[2] og plasserer profeten historisk fra reformene til kong Josjia i 627 f.Kr. og gjennom drapet på guvernøren av Judea, utpekt av Babylonia, i 582 f.Kr.[1] Av alle profetene er det Jeremia som kommer mest tydelig fram som person, grubler til sin skriver Baruk om hans rolle som Guds tjener med få gode nyheter for sitt publikum.[3]
Boken har sitt navn fra og handler om Jeremia og hans profetgjerning. Den er dels fortellende og dels poetisk. Boken er skrevet i et komplekst og poetisk hebraisk, unntatt vers 10:11,[4] som merkelig nok er skrevet i bibelsk arameisk (ikke til å forveksles med de senere arameiske oversettelsene i Targum). Boken har blitt bevart i to adskilte om enn beslektede versjoner, en på hebraisk, den andre fra en gresk oversettelse.[5] Forskerne har ulike meninger om hvordan å rekonstruere de historiske aspektene av Jeremias bok grunnet de forskjellige versjonene når de sammenlignes med hverandre.[6] Boken er en representasjon av budskapet og betydningen av profeten rettet mot jødene i det babylonske fangenskapet: dens hensikt er å forklare katastrofen som Guds svar på Israels dyrkelse av hedenske guder:[7] folket, sier Jeremia, er som en utro hustru og opprørske barn; deres utroskap og opprør gjorde Guds straff uunngåelig, men gjenopprettelse og en ny pakt med Gud er bebudet.[8]