Jarl av Cornwall
From Wikipedia, the free encyclopedia
Jarl av Cornwall er en engelsk høyadelstittel som er opprettet ni ganger. I 1337, etter den siste jarlens død, ble den erstattet av den nye tittelen hertug av Cornwall, en tittel som gis til tronarvingen.
Historiske nedtegnelser antyder at som følge av den angelsaksiske bosetningen av Britannia, utgjorde Cornwall en del av det adskilte britonsk kongeriket Dumnonia, som også omfattet dagens Devon.[1] Den sørvestlige delen av Britannia ble gradvis underlagt det voksende kongeriket England. Etter normannernes erobring av England i 1066 utnevnte de nye herskerne av England deres egne menn som jarl av Cornwall. Den første av disse var faktisk en bretoner fra den historiske regionen Cornouaille (som er fransk kognat for Cornwall) i Bretagne i Frankrike.[2][3] Edward, den svarte prinsen, sønn av Edvard III av England, ble opphøyd til den første hertug av Cornwall.