From Wikipedia, the free encyclopedia
James Guthrie Harbord (født 21. mars 1866 i Bloomington i Illinois, død 20. august 1947 i Rye i New York) var en amerikansk offiser og forretningsmann.
James Harbord | |||
---|---|---|---|
Født | 21. mars 1866[1][2] Bloomington | ||
Død | 20. aug. 1947[1][2] (81 år) Rye | ||
Beskjeftigelse | Offiser, forretningsdrivende | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Kansas State University | ||
Parti | Det republikanske parti | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | Æresgravlunden i Arlington (1947)[3] | ||
Utmerkelser | Army Distinguished Service Medal | ||
Signatur | |||
Harbord ble offiser i kavaleriet i 1891, oberstløytnant i generalstaben i 1917 og brigadegeneral samme år, generalmajor i 1918 og forlot det militære i 1922.
James Harbord ble født i Illinois, men vokste opp i delstaten Kansas, i Bushong og Manhattan. Han tok eksamen fra Kansas State Agricultural College i 1886, og arbeidet deretter som instruktør ved colleget i to år. I 1889 meldte han seg til militæret.
Harbords første oversjøiske erfaring var som medlem av okkupasjonshæren på Cuba etter den spansk-amerikanske krig. Etter Cuba tjenestegjorde han 1903-14 på Filippinene. Der var han assisterende leder for Philippine Constabulary fra 1903 til 1909 og igjen fra 1910 til 1913.
I 1916 var han stasjonert på grensen mot Mexico under John J. Pershing, som på den tid jaktet på Pancho Villa.
Han ble ved USAs inntreden i første verdenskrig i 1917 generalstabssjef ved den amerikanske ekspedisjonsarméen. Han fortsatte hele krigen gjennom å samarbeide tett med general Pershing. I mai 1918 fikk han befalet over marinebrigaden og i juni samme år over 2. divisjon, som han ledet under Soissons-offensiven, ved Château-Thierry. Han ledet med særlig fremgang sine marinestyrker under slaget i Bois Belleau.
Fra juli 1918 til mai 1919 var Harbord sjef for forsyningsvesenet ved arméen, hvorpå han gikk tilbake til generalstabssjefsvervet.
I august 1919 sendte president Woodrow Wilson en undersøkelsesekspedisjon til Midtøsten, ledet av general Harbord, for å undersøke om Balfourerklæringen, som støttet opprettelsen av en jødisk stat i Palestina, var gjennomførbar. Området var blitt tatt fra Det osmanske rike etter verdenskrigen. Harbord skulle også rapportere om de tyrkisk–armenske relasjoner etter folkemordet på armenerne.
Etter tilbakekomsten til USA, skrev Harbord sin Conditions in the Near East: Report of the American Military Mission to Armenia, som oppsummerte hva ekspedisjonen hadde å observere. Rapporten hadde kart, statistikker og historiske analyser. Her var også informasjoner, og øyenvitneberetninger, og hva som var skjedd med armenerne.[4]
Harbords rapport fremholdt at «fristelsen å gripe til represalier i lys av begått urett» ville gjøre det ekstremt vanskelig å opprettholde fred i regionen.[5] Konklusjonen var at Armenia burde inkluderes i et felles amerikansk mandatområde for Lilleasia og Rumelia, ettersom et mandatområde for Armenia alene ikke ville være gjennomførlig under de rådende forhold.[6]
Etter krigen var han 1921-22 stedfortredende generalstabssjef.
I 1922 sluttet Harbord i hæren og ble president for Radio Corporation of America. Mens Harbord har president av RCA, tok selskapet flere viktige skritt. I 1926 begynte RCA med fjernsynssendinger og dannet NBC. I 1928 var RCA ett av fire selskaper som sammen dannet RKO Pictures. I 1929 ervervet RCA Victor Talking Machine Company (produsenten av Victrola) og ble til RCA-Victor.
I 1928 tok Harbord permisjon for å drive presidentvalgkamp for Herbert Hoover, og i 1930 trakk han seg offisielt fra presidentskapet i RCA, og ble etterfulgt av David Sarnoff.
Harbord fortsatte som styreformann for RCA til 1947, noen tid før sin død.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.