Jakob IV av Skottland

Jakob IV (født 17. mars 1473, død 9. september 1513) var konge av Skottland fra 1488 til sin død.

Jakob IV Konge av Skottland
Født		17. mars 1473 Stirling Castle
Død		9. sep. 1513 (40 år) slaget ved Flodden Field
Beskjeftigelse		Politiker, monark, aristokrat
Embete		Monarch of Scotland (1488–1513)
Ektefelle		Margaret Tudor
Partner(e)		Janet Kennedy Margaret Drummond Marion Boyd Isabella Stewart
Far		Jakob III av Skottland[1]
Mor		Margrete av Danmark[1]
Søsken		John Stewart, greve av Mar James Stewart, hertug av Ross
Barn		Jakob V se også artikkelteksten
Nasjonalitet		Kongeriket Skottland
Utmerkelser		Gylne rose
Annet navn		James Stewart
Regjeringstid		1488–1513
Signatur
Våpenskjold
Jakob IV av Skottland på Commons

Liv og virke

Bakgrunn

Han var sønn av Jakob III og Margrete av Danmark, og skal ha blitt født på Stirling Castle. Hans far falt i slaget ved Sauchieburn, eller han ble myrdet noen timer etter slaget, den 11. juni 1488.

Konge

Den femten år gamle prinsen ble kronet den 24. juni i Scone Abbey. Opprørerne som hadde kjempet mot faren ved Sauchieburn skal ha hatt den nye kongen som sin kandidat til tronen, og da Jakob IV fikk vite at han således hadde hatt en indirekte rolle i farens død bestemte han seg for å gjøre bot. Resten av sitt liv bar han i fastetiden en tung cilice, en lenke med skarpe pigger, rundt livet.

Jakob IV viste seg å være en effektiv hersker. Han slo ned et nytt opprør i 1489, tok direkte kontroll over rettsvesenet og sikret skotsk kontroll over Lord of the Isles i 1493.

Han var godt utdannet, og det ble hevdet at han snakket en rekke språk flytende: lavlandsskotsk, skotsk gælisk, latin, fransk, tysk, italiensk, flamsk, spansk og dansk. Han var den siste skotske monarken som man med sikkerhet vet talte skotsk gælisk. Jakob var en sann renessanseprins, som var interessert i vitenskap og praktiske affærer. Han gav Edinburgh College of Surgeons et kongelig charter i 1506, opprettet et av Storbritannias fremste våpenstøperier i Edinburgh Castle og godkjente etableringen av Skottlands første trykkpresse i 1505.

Kongen var også glad i skip, og mente at Skottland burde ha en stor marine. Han skaffet 38 skip til Royal Scottish Navy, og grunnla to nye verft. Hans beste skip var karakken «Michael», som ble sjøsatt i 1511. Det var da Europas største skip, med dødvekt på tusen tonn og 240 fots lengde.

En tid støttet han den engelske tronkreveren Perkin Warbeck, og invaderte England for å støtte ham. Men han innså at fred mellom England og Skottland var det mest tjenlige for begge land, og i 1502 inngikk monarkene en avtale om «evig fred». Avtalen ble bekreftet gjennom ekteskap mellom Jakob og Margaret Tudor den 8. august 1503 i Holyrood Abbey i Edinburgh. Parets tre første barn døde som spedbarn. Sønnen James overlevde og etterfulgte ham som Jakob V; en siste sønn, Alexander, ble født etter kongens død og døde selv som spedbarn.

Han hadde også syv uektefødte barn med fire forskjellige elskerinner:

• Med Janet Kennedy:
  • James Stewart, 1. jarl av Moray
  • To barn som døde tidlig
• Med Marion Boyd:
  • Alexander Stewart, erkebiskop av St. Andrews
  • Catherine Stewart
• Med Margaret Drummond:
  • Margaret Stewart
• Med Isabel Buchan:
  • Janet Stewart

Som en følge av de italienske kriger brøt det ut krig mellom England og Frankrike. Jakob hadde et problem, ettersom forpliktelsene til Frankrike under Auld-alliansen var i stid med traktaten med England av 1502. Henrik VIII forsøkte å invadere Frankrike i 1513, og Jakob reagerte med å erklære krig mot England. I håp om å unytte Henrik VIIIs fravær ledet han en hær sørover, men falt selv sammen med mange av sine adelsmenn og soldater i det for Skottland så katastrofale slaget ved Flodden Field den 9. september. Et legeme man antok var hans ble tatt med fra slagmarken og brakt til London for begravelse. Ettersom han var ekskommunisert lå det balsamerte legemet lenge ubegravet i et kloster i Sheen i Surrey, og etter reformasjonen gikk det tapt. På grunn av forvirring omkring hans legeme gikk det rykter om at han hadde overlevd og gått i eksil, men det finnes ikke beviser som kan støtte dette.

Jakob IVs invasjon av England og hans brå død førte til en land periode med ustabile forhold i Skottland.

Referanser

1. Kindred Britain^{[Hentet fra Wikidata]}

Litteratur

• James the Fourth, Norman Macdougall (2006 with two earlier editions, regarded as definitive).
• King James IV of Scotland, R.L. Mackie (1958, the most important previous biography).
• Ashley, Mike (2002). British Kings & Queens. Carroll & Graf. s. 280–286. ISBN 978-0-7867-1104-8.
• James IV in Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, New York, 2004, Vol. 29, pp. 609–619

Primary Sources

• Macdougall, Norman. «Margaret (1456/7?–1486)». Oxford Dictionary of National Biography (online utg.). Oxford University Press. doi:10.1093/ref:odnb/18050.
• Accounts of the Comptroller, Sir Duncan Forestar, 1495–1499, Miscellany of the Scottish History Society, vol. 9 (1958), 57–81. In Latin.
• Bain, Joseph, ed., Calendar of Documents relating to Scotland, 1357–1509, vol. 4, HM Register House, Edinburgh (1888)
• Flodden Papers, 1505–1517, ed. Marguerite Wood, Scottish History Society, (1933), French diplomatic correspondence (does not refer to the battle).
• Letters of James IV, 1505–1513, ed. Mackie & Spilman, Scottish History Society (1953), English summaries of international letters.
• Nield, Jonathan (1968), A Guide to the Best Historical Novels and Tales, Ayer Publishing, ISBN 978-0-8337-2509-7, https://books.google.com/?id=904G29jMdzIC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false