fransk kunstmaler From Wikipedia, the free encyclopedia
Jacques-Louis David (født 30. august 1748 i Paris i Frankrike, død 29. desember 1825 i Brussel i Belgia) var en høyst innflytelsesrik fransk møbelarkitekt og maler i nyklassisk stil. I 1780-årene forandret hans historiemalerier seg fra rokokko mot klassisk strenghet.
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| Jacques-Louis David | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. aug. 1748[1][2][3][4] Paris (Kongeriket Frankrike)[5][6] | ||
| Død | 29. des. 1825[1][2][3][4] (77 år) Brussel (Det forente kongeriket Nederlandene)[6] | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, politiker, bygningstegner | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Académie de Saint-Luc Académie royale de peinture et de sculpture Universitetet i Paris, Sorbonne École nationale supérieure des Beaux-Arts | ||
| Ektefelle | Charlotte David (1782–) | ||
| Far | Louis Maurice David[7] | ||
| Mor | Marie-Geneviève Buron[7] | ||
| Barn | Charles-Louis Jules David Laure Émilie Félicité David Eugène David Pauline Jeanne David | ||
| Parti | Jakobinerklubben | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[8] | ||
| Gravlagt | grave of Jacques-Louis David[9] Père Lachaise (hjerte) Grave of Jacques-Louis David | ||
| Medlem av | Académie royale de peinture et de sculpture Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Académie des beaux-arts | ||
| Utmerkelser | Kommandør av Æreslegionen Prix de Rome | ||
| Elev av | Joseph-Marie Vien | ||
| Periode | Nyklassisisme[10] | ||
| Kjente verk | The Oath of the Horatii, Napoleon Crossing the Alps, Portrait of Antoine-Laurent Lavoisier and his wife, Keiserkroningen, The Death of Marat | ||
| Signatur | |||
 | |||
David var den førende skikkelsen innenfor nyklassisismen, men ble opplært av Joseph Marie Vien i en rokokkotradisjon i stilen til François Boucher. Denne retningen forkastet David med maleriet «Horatiernes ed», som ble vist i 1784 både i Roma og Paris og som straks ble anerkjent som et banebrytende verk. Fargene var lysende og klare og tegningen fast, naturlig og kraftfull. Motivet vendte seg dessuten vekk fra aristokratiets bekymringsløse forlystelser og søkte tilbake til den romerske republikkens tradisjonelt strenge dyder.
Som ivrig republikaner, jakobiner og venn av Maximilien de Robespierre, hyllet David revolusjonens seire, for eksempel i «Eden i ballhuset», og lovpriste dens martyrer, som i «Marats død». I det skjebnetunge «Liktorerne fører hjem likene av Brutus' sønner» vender han tilbake til motivet med republikkens dyder. David ble midlertidig fengslet etter Robespierres fall i 1794, og fra cella malte han sitt eneste landskapsbilde «Utsikt over Luxembourghagen», et lite mesterverk innenfor sjangeren, svært romantiskt, varmt og uttrykksfullt. Portrettene hans er klare, men ikke strenge; noen eksempler er et portrett av ektefellene Sériziat og et annet av den berømte skjønnheten Madame Récamier (1800).
David var den store Napoleon-skildreren framfor noen. Han ble keiserens hoffmaler i 1804, og lagde blant annet det mektige og pompøse «Napoleons kroning» i årene 1805 til 1807. Etter Napoleons fall i 1816 måtte David imidlertid rømme fra landet, og søkte tilflukt i Brussel.
Som møbeldesigner var David en av de første som direkte kopierte møbler fra antikken, og hans verk spilte en grunnleggende rolle for utforminga av empirestilen.
David ble i praksis en «kunstdiktator» i Frankrike i perioden fra den franske revolusjonens begynnelse til Napoleons fall. Få personer har hatt en like sterk påvirkning på kunsten og smaken i sin egen tid. Han hadde mer enn fire hundre elever, blant annet Jean Auguste Dominique Ingres, Jean-Baptiste Isabey, François Pascal Simon Gérard, Antoine-Jean Gros, nordmannen Jacob Munch, svensken Per Krafft d.y., og dansken Christoffer Wilhelm Eckersberg, og fikk gjennom dem avgjørende innflytelse på kunstutviklinga i den vestlige verden. Motivene hans, som ofte var allegoriske, historiske og mytologiske, og jakten på et klassisk skjønnhetsideal som var basert på den antatte lovmessigheten i antikkens skulpturer, la derfor grunnlaget for hele den akademiske kunsten på 1800-tallet.
.jpg)
.PNG)
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
