amerikansk fotballag From Wikipedia, the free encyclopedia
Jacksonville Jaguars er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Jacksonville, Florida. Jaguars konkurrerer i National Football League (NFL) i ligaens American Football Conference (AFC) i AFC South-divisjonen. Laget spiller hjemmekampene sine i EverBank Stadium. Jaguars og Carolina Panthers ble med i NFL som nye lag i 1995-sesongen, da Jaguars ble plassert i AFC Central frem til de ble flyttet til AFC South i 2002. Laget eies av Shahid Khan, som kjøpte laget fra majoritetseieren Wayne Weaver i 2011.[6][7][8]
| Jacksonville Jaguars | ||
|---|---|---|
 Jacksonville Jaguars i NFL-sesongen 2023 | ||
| ||
| Uniformer | ||
 | ||
| Maskot | Jaxson de Ville | |
| Lagfarger | Blågrønn, sort, gull[1][2] | |
| Laginformasjon | ||
| Stiftet | 30. november 1993[3][4] | |
| By |  Jacksonville | |
| Kallenavn | • Jags • Sacksonville | |
| Conference | American Football Conference | |
| Division | AFC South | |
| Ledelse | ||
| Eier | Shahid Khan[5] | |
| General manager | Trent Baalke | |
| Hovedtrener | Doug Pederson | |
| Laghistorie | ||
| Meritter | ||
|
| ||
|
| ||
|
| ||
|
| ||
|
| ||
|
| ||
| ||
| ||
| ||
| ||
| Hjemmebane | ||
 | ||
| Jacksonville Jaguars' hjemmebane | ||
| Stadionnavn | EverBank Stadium | |
| Bygget | 1995 | |
| Kapasitet | 67 814 | |
Jaguars satte tidlig spor etter seg med å kvalifisere seg til sluttspillet i fire av lagets fem første sesonger. Mellom andre og femte sesong nådde de sluttspillet fire år på rad, sikret to divisjonstitler og hadde to turer til AFC Championship Game. Både Jaguars og Carolina Panthers ble de yngste lagene til å nå en conferencefinale. Jaguars satte også en rekord i 1999 da de sikret første seed i sin conference, men har siden hatt mindre suksess med kun fire turer til sluttspillet og to divisjonstitler siden 2000.[9] De er ett av fire lag i NFL som aldri har spilt i et Super Bowl.
,_Capt._Dennis_E._FitzPatrick_shakes_hands_with_Jacksonville_Jaguar_owner_Wayne_Weaver.jpg)
I 1989 ble gruppen Touchdown Jacksonville! organisert, som skulle forsøke å få et NFL-lag til Jacksonville. Gruppen inkluderte da fremtidig guvernør i FLorida Jeb Bush og Tom Petway, og ble senere ledet av Wayne Weaver, grunnlegger av Nine West. I 1991 annonserte NFL planer om å legge til to nye lag i 1994 (senere utsatt til 1995), ligaens første utvidelse siden Seattle Seahawks og Tampa Bay Buccaneers ble lagt til i 1976. Touchdown Jacksonville! annonserte sitt bud på et lag, og Jacksonville ble etter hvert utpekt som en av fem finalister, sammen med Charlotte, St. Louis, Baltimore og Memphis.[10]
Det var flere grunner til at folk så på Jacksonville som den minst sannsynlige byen til å få et lag. Storbyområdet rundt Jacksonville samt TV-markedet var mindre enn omtrent alle de andre lagene i ligaen.[10] Jacksonville var det 54. største TV-markedet, og det var Bare Green Bay som da hadde et mindre marked (Jacksonville har siden steget til 42. og både New Orleans, Buffalo og Green Bay er mindre).[11] Selv om Jacksonville var landets 15. største by (byen er nå landets 11. største), har det alltid hatt et mellomstort marked siden områdene rundt byen er mye mindre enn selve byen. I 1990 var det 635 000 i selve Jacksonville, men bare 900 000 i storbyområdet.[12][13] I tillegg var Gator Bowl utdatert, og eierskapsgruppen hadde problemer i forhandlingene for en ny leieavtale med byen. Forhandlingsprogebleme førte til at gruppen trakk sitt bud for et NFL-lag i juli 1993.[10]
Charlotte fikk det første laget - Carolina Panthers - i oktober 1993. Overraskende nok tok det en måned før den andre byen ble annonsert. De fleste forventet at utsettelsen kom for å la St. Louis klargjøre sitt bud. St. Louis ble sett på som favoritten for den andre laget, med Baltimore som den neste byen. Eierne i NFL stemte derimot 26-2 for å gi NFLs 30. lag til Jacksonville.[10]
Etter Gator Bowl-kampen 31. desember 1993 ble det gamle stadionet stort sett revet helt ned og erstattet med en forsterket superbygning i betong. Det eneste som stod igjen fra det gamle stadionet var den vestlige lobbyen og en del av rampesystemet.[14]
I anledning byggingen av et nytt stadion ble "The World's Largest Outdoor Cocktail Party"-kampene i 1994 og 1995 flyttet til hjemmebanene for Florida og Georgia, og Gator Bowl i 1994 ble flyttet til Ben Hill Griffin Stadium i Gainesville.[15]
I januar 1994 valgte Wayne Weaver Tom Coughlin som lagets første hovedtrener. Coughlin hadde tidligere jobbet i NFL som en Position Coach, men hadde aldri vært hovedtrener eller Coordinator før.[16]
Jaguars sin ansettelse av Coughlin stod i kontrast med ansettelsene for det andre nye laget i NFL. Samme måned som Weaver ansatte Coughlin som sin hovedtrener, ansatte Carolina Panthers sin eier Jerry RIchardson tidligere general manager for Buffalo Bills Bill Polian som Panthers sin første GM (Panthers sin første hovedtrener, Dom Capers, ble ikke ansatt før ett helt år etter Coughlin). Da det viste seg at Weaver ikke hadde planer om å ansette en general manager, ble det klart at Coughlin kom til å ha bred autoritet når det kom til ansettelser. Coughlin brukte sitt første år som "head coach without a team"[16] på å gjøre seg klar for ansettelser som skulle komme med NFLs expansion draft, free agency, og nykommerdraft om våren 1995.
Sammen med Carolina Panthers ble Jacksonville Jaguars med i NFL som de første nye lagene på nesten 20 år. De deltok begge i NFL Expansion Draft i 1995, hvor Jaguars plukket opp Steve Beuerlein med sitt første pick. Beuerlein mistet fort sin stilling til tidligere reserve for Green Bay Packers Mark Brunell. Jaguars fullførte sin første sesonge 4-12. Både Jaguars og Panthers (7-9) slo rekorden for flest seiere av et nytt lag (3), satt av Cincinnati Bengals i 1968.[17] Flere av spillerne som skulle lede Jacksonville til sluttspillet i de kommende sesongene spilte i for Jaguars i den første sesongen, inkludert quarterback Mark Brunell (plukket opp i et bytte med Green Bay), offensive lineman Tony Boselli (draftet som pick #2 totalt under NFLs draft i 1995), running back James Stewart (også draftet i 1995), og wide receiver Jimmy Smith (plukket opp som free agent).
Laget spilte sin første seriespillkamp på hjemmebane foran et publikum på 72 363 den 3. september 1995, hvor de tapte 10-3 mot Houston Oilers. Laget fikk sin første seier i uke 4 da de slo Oilers 17-16 den 1. oktober i Houston. Den neste uken spilte Jaguars hjemme mot Pittsburgh Steelers, hvor de fikk sin første hjemmeseier 20-16 mot laget som samme sesong vant conference-tittelen i AFC. Lagets andre to seiere kom mot Cleveland Browns, inkludert en seier 24-21 i uke 17 i Browns sin siste kamp før de flyttet til Baltimore og skiftet navn til Baltimore Ravens.[18]
Jacksonvilles 1996-sesong var en klar suksess da de vant seks av sine syv siste kamper og avsluttet sesongen 9-7. Quarterback Mark Brunell kastet for over 4 000 yards, og wide receiverene Keenan McCardell og Jimmy Smith hadde begge over 1 000 receiving yards hver. I lagets siste sesongkamp mot Atlanta Falcons trenge Jaguars en seier for å nå sluttspillet, og fikk noe flaks da Morten Andersen, en av de beste kickerene i NFLs historie, bommet på et 30-yard gield goal med under ett minutt igjen som ville gitt Falcons ledelsen.[19] Jaguars gikk inn i sluttspillet som femte seed.
Jacksonville spilte borte mot Buffalo Bills i sin første sluttspillkamp noensinne. Til tross for at Jaguars ble sett på som kampens underdog vant de 30-27, og so Buffalos quarterback Jim Kelly ut av sluttspillet i den siste kampen i hans karriere. Deres neste kamp var borte mot Denver Broncos, som gikk inn i sluttspillet som første seed fra AFC etter å ha gått 13-3, og ble av mange sett på som det beste laget i AFC, om ikke hele NFL. Broncos scoret to touchdowns tidlig i kampen, men Jaguars dominerte etter det første kvarteret. I en kamp som har blitt rangert som en av de tre største upsets i NFL-sluttspillets historie,[20][21][22] slo Jaguars Broncos med samme stilling som mot Bills i uken før, 30-27. Da Jaguars kom hjem igjen ble de møtt av omtrent 40 000 tilhengere på stadion. Mange av dem hadde sett kampen på stadionets JumboTron og hadde blitt der til tidlig om morgenen da laget kom hjem igjen. I AFC Championship-kampen ble Jaguars sin mirakelsesong avsluttet i et 20-6 nederlag mot New England Patriots i Foxboro. Carolina Panthers nådde også sin Conference-kamp, hvor de tapte 30-13 mot Green Bay Packers som vant Super Bowl samme året.[23]
Jaguars nådde sluttspillet igjen i 1997 som et wild card-lag etter å ha avsluttet sesongen 11-5. Laget falt derimot ut etter et nederlag i den første kampen mot Denver Broncos, som gikk videre til å vinne Super Bowl XXXII, på bortebane i Mile High Stadium.[24].
Året etter, i 1998, vant Jaguars sin første divisjonstittel med et sesongresultat på 11-5. Laget ble det første nye laget i NFL til å nå sluttspillet tre av sine fire første sesonger. Jacksonville spilte sin første hjemmekamp i et sluttspill i Wild Card-runden, og vant 25-10 mot New England Patriots, men tapte mot New York Jets i divisjonsrunden uken etter, 34-24.[25]
Jaguars satte en rekord for beste sesongresultat i lagets historie i 1999, da de avsluttet seriespillet 14-2. Begge nederlagene hadde vært mot Tennessee Titans. Jaguars vant divisjonstittelen for andre år på rad, og gikk inn i sluttspillet som første seed fra AFC, hvor de tok imot Miami Dolphins i divisjonrunden, og knuste dem 62-7 i det som skulle bli Dan Marino og Jimmy Johnsons siste kamp i NFL. Jacksonvilles 62 poeng og 55-poengs målforskjell er det nest høyeste i NFL-sluttspillets historie, og Fred Taylor sitt 90-yard rush i første kvarter er det lengste i NFL-sluttspillets historie.[26] Sesongen sluttet i AFC Championship-kampen, hvor Jaguar tapte 33-14 mot Titans - alle tre tapene i Jaguars 1999-sesong kom mot Titans. Dette var Jaguars sitt siste sluttspill før 2005-sesongen.[27]
Jaguars presterte dårlig de neste to årene, delvis på grunn av problemer med lønnstaket.[28] I 2000-sesongen ledet quarterback Mark Brunell og running back Fred Taylor laget til en 7-9-sesong. I både 2001 og 2002 avsluttet laget sesongen 6-10.
Tom Coughlin fikk sparken etter 2002-sesongen, etter åtte år med Jaguars og et totalresultat på 68-60 med fire turer til sluttspillet. 2002 var også den siste fulle sesongen for Mark Brunell, som ble byttet ut i den tredje kampen i 2003 til fordel for Byron Leftwich. Brunell hadde samlte opp over 25 000 yards med Jaguars, og blitt invitert til Pro Bowl 3 ganger. I 2002 omorganiserte NFL hver conference inn i fire divisjoner, og Jacksonville Jaguars ble flyttet til AFC South sammen med Indianapolis Colts, Tennessee Titans og det nye laget Houston Texans.[29]
I 2003 ansatte Jaguars Jack Del Rio som hovedtrener. Del Rio var en linebacker på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet før han pensjonerte seg. Han var tidligere Carolina Panthers sin Defensive Coordinator, og løftet Panthers sitt forsvars rangering fra 30. til 2. plass. Før det var han Linebackers Coach for Baltiore Ravens da Ravens sitt forsvar satte NFL-rekorder i 2000. Jaguars plukket opp quarterback Byron Leftwich med sitt syvende pick i NFL Draft. Til tross for høye forventninger avsluttet Jaguars 2003-sesongen 5-11, og gikk glipp av sluttspillet for fjerde år på rad.
Lagets tiende sesong, i 2004, avsluttet laget positivt (9-7) for første gang siden 1999, med borteseiere mot Green Bay Packers i Lambeau Field og Indianapolis Colts i RCA Dome. Det var lagets forsvar som reddet dem, som inkluderte to Pro Bowlere i defensive tackles Marcus Stroud og John Henderson. Josh Scobee ble plukket opp i femte runde av NFLs draft i 2004 og ble en dominerende placekicker for Jaguars som satte flere lagrekorder.[30] Byron Leftwich hadde et solid år i 2004 med hjelp fra Fred Taylor og Jimmy Smith. Taylor fikk en skade som avsluttet sesongen tidlig for ham i bortekampen mot Green Bay. Uken etter tapte Jaguars mot Texans, som ødela muligheten deres for å nå sluttspillet.[31]
I 2005 hadde Jaguars håpt å vinne divisjonstittelen over Colts, men etter at Colts startet sesongen 13-0, inkludert to seiere mot Jaguars, tok de førsteplassen i divisjonen uten problemer. Jaguars nådde sluttspillet som et Wild Card-lag etter å ha avsluttet seriespillet 12-4, og nådde sluttspllet for første gang siden 1999. I løpet av Jaguars ti siste kamper ble flere av lagets viktige spillere skadet, inkludert Byron Leftwich, Mike Peterson, Akin Ayodele, Paul Spice og Rashean Mathis. Den 7. januar 2006 tapter Jaguars 28-3 mot New England Patriots i Wild Card-runden for AFC.[32]
Etter en sterk 2005-sesong var det forventet at Jaguars skulle nå sluttspillet i 2006, men ble igjen hindret av en rekke skader. Reggie Hayward, Greg Jones, Donovin Darius, Byron Leftwich og Mike Peterson ble alle plassert på benken for resten av sesongen med skader. Marcus Stroud, Matt Jones, Paul Spicer og Fred Taylor ble også skadet i løpet av sesongen. Jaguars avsluttet eventuelt sesongen 8-8, men hadde i det minste en imponerende nykommersesong for running back Maurice Jones-Drew, som ble plukket opp i andre runde av NFL Draft.[33]
I NFLs draft i 2007 brukte Jaguars sitt pick i første runde (#21 totalt) for å velge safetyen Reggie Nelson. 15. juni 2007 slapp Jaguars safety Donovin Darius, som hadde fått lite spilletid de siste par sesongene som følge av skader. 31. august 2007 ble det annonsert at reservequarterbacken David Garrard skulle flyttes til startende quarterback etter at Byron Leftwich ble frigitt. Garrard ledet laget til et sesongresultat på 11-5 og en wild card-plass i sluttspillet, hvor Jaguars slo Steelers 31-29 for sin første seier i sluttspillet på åtte år, og sin første borteseier i sluttspillet siden 1997. I divisjonsrunden møtte de et ubeseiret New England Patriots; lagene var uavgjort til halftime, men Patriots vant til slutt 31-20. Lagets angrepsstrategi i 2007 hadde fokusert på rushing, med et høyt antall yards for Maurice Jones-Drew og Fred Taylor.
Jaguars plukket opp wide receiver Jerry Porter som free agent i 2008, samt defensive ends Quentin Groves fra Auburn og Derrick Harvey fra Florida. Flere journalister, inludert ESPNs Kevin Seifert, forutså at Jaguars kunne nå Super Bowl i 2008.[34]
Jaguars skuffet nok en gang med et sesongresultat på 5-11, lagets dårligste sesong siden 2003. De dårlige prestasjonene kunne tildels skyldes på en rekke skader på lagets offensive line - de mistet guards Vince Manuwai og Maurice Williams til skader for resten av sesongen innen de første kvarteret av åpningskampen. Tackle Richard Colliers karriere ble brått avsluttet da han ble overfalt og skutt 14 ganger i september.[35] Center Brad Meester var ute de første to ånedene, og guard Chris Naeolo, som ble signert i midten av sesongen, ble skadet under oppvarmingen i forkanten av en kamp. 2008 ble Fred Taylors siste sesong med Jaguars, med over 10 000 rushing yards og en invitasjon til Pro Bowl. I 2011 skrev Taylor en kontrakt for én dag med Jaguars, så han kunne pensjonere seg som en Jaguar-spiller.[36]
Jaguars fikk sin første general manager i 2009, Gene Smith. Han tmerket seg tidlig under NFLs draft i 2009, da Jaguars plukket opp Eugene Monroe, Terrance Knighton, Derek Cox, Eben Britton og Mike Thomas, som alle presterte bra i sine første sesonger. Jaguars avsluttet sesongen 7-9 og nådde ikke sluttspillet, og mistet så John Henderson og Reggie Hayward i årets off-season.
I 2009 falt lagets tilskuertall drastisk, som førte til TV-blackouts og spekulasjoner om laget skulle flyttes eller bli solgt.[37] Gjennomsnittlige tilskuertall i 2009 var så lave som 50 000,[38] med syv av åtte kamper påvirket av NFLs blackout-regler, som ledet til at NFLs kommissær Roger Goodell diskuterte problemet med lagets eier Wayne Weaver.[37][39] Jacksonville er et av ligaens minste markeder, men har et stort stadion; siden 2005 ble omtrent 10 000 av stadionets 73 000 seter dekket til for å senke stadionets offisielle kapasitet og redusere sjansen for blackouts.[40] Den økonomiske krisen på slutten av 2000-tallet påvirket Florida hardt, og strukturelle endringer innen NFL førte til ulemper for lag som befant seg i mindre markeder.[37]
I et forsøk på å forbedre tilstanden tok laget og byen Jacksonville flere grep for å sikre lagets eksistens i Jacksonville. Supportere started "Team Teal" for å øke billettsalg.[41][42] Byen forhandlet frem en rettighetsavtale for navnet på stadionet verdt $16,6 millioner med EverBank, og stadionet fikk navnet EverBank Field.[37][43] Alt resulterte i at Jaguars sine tilskuertall økte dramatisk i 2010, hvor tilskuertallene for de fleste lag i NFL var stillestående økte Jaguars sine med 36,5%, den høyeste økningen i ligaen, og hadde ingen blackout-kamper på hjemmebane.[44][45]
2010 var også et stort år for Jaguars på banen. Running back Maurice Jones-Drew var nummer to i ligaen for rushing yards, og David Garrard kastet 23 touchdowns og satte ny lagrekord. Josh Scobee satte en lagrekord med et 59-yard field goal i en kamp hvor de slo Indianapolis Colts, og på vei inn i desember lå Jacksonville på førsteplass i AFC South, med sjanser for å nå sluttspillet. De tapte derimot 34-24 mot Indianapolis i uke 15, og Colts tok førsteplassen i divisjonen. Etter nederlag i de to siste kampene sine var Jaguars' sjanser til å nå sluttspillet over, og sesongen avsluttet 8-8.
Laget stilte svakt i 2011, og etter å ha gått 3-8 i de første 12 ukene fikk hovedtrener Jack Del Rio sparken 29. november, med et totalresultat på 68-71 i løpet av sine 9 år. Defensive Coordinator Mel Tucker spilte ut sesongen som midlertidig hovedtrener.
Like etter at Del Rio fikk sparken annonserte Weaver planer om å selge laget til forretningsmannen Shahid Khan.[46][47] Oppkjøpet ble godkjent av NFL-eierne et par uker senere, og Khan tok over laget 4. januar 2012, og begynte umiddelbart jakten på en ny hovedtrener.[48]
13. februar 2012 ble president og CEO for MetLife Stadium Mark Lamping ansatt som lagets president. Lamping hadde også vært president for St. Louis Cardinals i 13 år. Han var den andre presidenten i lagets historie, og den første siden 1997 da David Seldin forlot stillingen.[49]
10. januar 2012 ble tidligere Offensive Coordinator for Atlanta Falcons Mike Mularkey utpekt som lagets nye hovedtrener. 13. januar ble det annonsert at Mel Tucker, som hadde vært midlertidig hovedtrener siden Del Rio fikk sparken, skulle bli hos Jaguars som Defensive Coordinator/Assisterende hovedtrener, og at tidligere Quarterbacks Coach for Falcons Bob Bratkowski skulle bli lagets nye Offensive Coordinator.[50] Den 20. januar 2012 ble John Bonamego ansatt som Special Teams Coordinator.
Jaguars begynte så 2012-sesongen med nye trenere og en ny eier. De plukket opp wide receiver Justin Blackmon i første runde av NFLs draft i 2012, og Laurent Robinson som free agent. Til tross for de store endringene avsluttet Jaguars sesongen 2-14, det dårligste resultatet i lagets historie. Både general manager Gene Smith og hovedtrener Mike Mularkey fikk sparken etter sesongslutt.[51]
21. august 2012 annonserte Jaguars at de hadde fått i stand en avtale om å spille én hjemmekamp i seriespill i året mellom 2013 og 2016 i Wemblay Stadium i London, som en del av NFL International Series.[52] Den første av disse kampene var mot San Franciso 49ers den 27. oktober 2013.[53] Avtalen ble senere forlenget ut 2020.[54]
8. januar 2013 ble tidligere Director of Player Personnel Atlanta Falcons David Caldwell ansatt som General Manager.[55] Hans første oppgave med Jaguars var å lede intervjuprosessen for en ny hovedtrener, og ni dager senere ble tidligere Defensive Coordinator for Seattle Seahawks Gus Bradely ansatt som Jaguars sin nye hovedtrener.[56] Åtte uker inn i 2013-sesongen lå Jaguar nederst i divisjonen, 0-8, og 1. november ble wide receiver Justin Blackmon suspendert for brudd på NFLs Policy and Progra for Substances of Abuse.[57] Jaguars fikk sin første seier under Gus Bradley 10. november, da de slo Tennessee Titans 29-27, og vant halvparten av sine kamper resten av sesongen for et sluttresultat på 4-12.
Jaguars plukket opp tidligere quarterback fra University of Central Florida Blake Bortles i første runde av NFLs draft i 2014, og wide receiver Marqise Lee fra University of Southern California i andre runde.[58] Justin Blackmon ble i juli suspendert for brudd på NFLs Policy and Progam for Substances of Abuse for andre gang.[59] Senere samme måned ble de nye stillingsskjermene på EverBank Field avdeket, de største i verden.[60] Jaguars avsluttet 2014-sesongen 3-13,[61] og klarte en knapp forbedring det følgende året, til 5-11, om var lagets femte negative sesong på rad, og åttende uten en positiv sesong.
Jacksonville plukket opp flere free agents i 2016, defensive tackle Malik Jackson fra Denver Broncos og cornerback Prince Amukamara fra New York Giants. I første runde plukket Jaguars opp Jalen Ramsey fra Florida State University, og deretter Myles Jack fra ULA i andre runde av NFLs draft i 2016.[62] Den 2. oktober 2016 slo Jacksonville Indianapolis Colts 30-27 i NFL International Series-kampen.[63] Etter lagets niende nederlag på rad i sesongen fikk Gus Bradley sparken den 18. desember 2016, etter å ha gått 14-48 over tre sesonger som lagets hovedtrener.[64]
Doug Marrone ble installert som midlertidig hovedtrener den 9. januar 2017, mens kontrakten til General Manager David Caldwell ble forlenget, og Tom Coughlin returnerte til Jacksonville som Executive Vice President of Football Operations.[65]
Under NFL International Series-kampen i London 24. september 2017 laget Jaguars-spillerne en lenke med armene sine under nasjonalsangen, en respons til president Donald Trumps kritikk mot NFL-spillere som knelte. Shahid Khan deltok sammen med spillerne, og spillere fra Baltimore Ravens knelte på motsatt side av banen. Jaguars slo Ravens 44-7.[66] Fire uker senere, den 17. oktober, sendte Jaguars sin president Mark Lamping en beklagelse til Director of Military Affairs and Veterans i Jacksonville, hvor han skrev at Jaguars ”remiss in not fully comprehending the effect of the national anthem demonstration on foreign soil has had on the men and women who have or continue to serve our country.”[67]
Med en seier mot Houston Texans i uke 15 sikret Jaguars sitt første sluttspill siden 2007; de avsluttet sesongen 10-6 som var nok til å vinne divisjonen for første gang siden 1999, med syv flere seiere enn fjoråret. Jaguars gikk videre til å slå Buffalo Bills 10-3 i Jacksonville, deres første sluttspillseier på ti år.[68] I divisjonsrunden den 14. januar 2018 slo Jaguars Pittsburgh Steelers 45-42 på bortebane,[69] lagets andre seier på Heinz Field den sesongen, og gikk videre til sin tredje AFC Championship Game, og sitt første på 18 år. Etter å ha holdt ledelsen størsteparten av kampen, tapte de til slutt mot New England Patriots, 24-20.[70] Forsvarte den sesongen fikk kallenavnet "Sacksonville" for sine prestasjoner.
Dagen etter at NFL gav rettighetene til et nytt lag til Jacksonville, avduket Wayne Weaver det første forslaget for Jaguars sine uniformer, en sølvarget hjelm og en blågrønn skjorte, under NFL-eiernes møte i Chicago. Lagfargene skulle være blågrønn, gull og sølv, med sorte sømmer. Designet på uniformen og logoen skapte derimot kontrovers. Ford Motor Company, som da laget Jaguar-bilene, mente at logoen lignet for mye på bilmerket. Det oppstod aldri noe søksmål, men advokatene for begge parter kom eventuelt frem til en avtale om at Jaguar skulle bli lagets offisielle bil, og at Jaguars skulle lage nye design for uniformene.[71]
Den nye logoen var et snerrende jaguarhode med en blågrønn tunge, som Weaver sa at var hans kones ide. Han påsto også at fargen på tungen kom fra å "mate Pantere til Jaguarene våre" - et stikk mot Carolina Panthers, det andre nye laget i NFL. Under Jaguars sin første sesongoppkjøringskamp ble det delt ut blågrønt snop til alle tilskuerene, som farget tungene deres i samme farge som logoen. "Candy Man" delte også ut slikkepinner i seksjon 142, som endret fargen på tungene til hjemmefansen.
I 2009 annonserte Weaver at han hadde lyst tl å 'rydde opp' i lagets image. Dette betydde at han fjernet logoen med den kravlende jaguaren og den klorende jaguaren, samt de to tekstlogoene som hadde inkludert dem.
I februar 2013 introduserte eieren Shahid Khan, som kjøpte laget på slutten av 2011, en ny identitet for laget med en ny logo, tekstlogo, og sekundærlogo. Den nye logoen skulle være voldsommere og mer realistisk.[72] Sekundærlogoen inkludete det nye jaguarhodet sammen med lagets først offisielle bruk av kallenavnet "Jags". De to bildene var presset på et skjold, til ære for Jacksonvilles militære samfunn.[1]
Fra 2013 av begynte Jaguars å bruke mer gull enn tidligere. Fra 2009-12 hadde fargen kun blitt brukt i logoen, og til tider i sømmer på uniformene.
Jaguars har for det meste gjordet samme som andre NFL-lag i subtropisk klima - de bruker hvite hjemmedrakter på hjemmebane i første halvpart av sesongen og tvinger dermed motstandere til å bruke sine mørkere uniformer i det varme høsten i Jacksonville. De eneste unntakene var i 2004 og 2008-10, da Jaguars brukte blågrønt i alle hjemmekampene. I sesongoppkjøringen bruker Jaguars vanligvis blågrønt hjemme siden disse kampene spilles på kvelden når temperaturen gjør lite forskjell.
Etter endringen på logoen ble uniformene endret til helt sorte hjelmer, hvite bukser med blågrønne, sorte og gullstriper, og nummer med en indre gullfarget trim og en ytre sort trim. Hjemmeskjortene var blågrønne med hvite numre og borteskjortene hvite med blågrønne numre. Begge skjortene hadde sorte krager og ingen striper på ermene.
En krypende jaguar på begge ermene erstattet den hoppende jaguaren på skuldrene i det originale designet. Jaguars var i 1995 det første NFL-laget som hadde to farger på kantene på numrene og bostavene, og det første NFL-laget som hadde en kompleks logo (den krypende jaguaren) på ermet.
Det ble introdusert noen andre mindre endringer på Jaguars sine uniformer i denne tidsperioden, mest merkbart endringen på skrifttypen på skjortenumrene, hvor de erstattet den standard firkantede fonten med en som var mer unik. Det ble også lagt til to striper på slutten av ermene, bak logoen.
Det ble gjort mindre endringer på uniformen i denne perioden, og hver gang noe ble endret ble det tilført noe sort.
Laget introduserte alternative sorte skjorter i 2002. I samme året hadde laget også introdusert noen alternative sorte bukser, som ble brukt med hvit eller blågrønne skjorter. Etter at de sorte buksene ble introdusert ble de hvit kun tatt i bruk i de første par kampene i året, trolig på grunn av varmen. De sorte buksene hadde originalt to blågrønne striper ned hver side. Tilhengerne reagerte positivt på endringene, så i 2004 gikk Jaguars gjennom en formell uniformendring, som lag har muligheten til å gjøre en gang hvert femte år. Endringene ble stort sett gjort på borteuniformene. ør 2004 hadde de hvite skjortene blågrønne numre med kanter i sort og gull, som å ble endret til sorte numre med kanter i blågrønn og gull. De sorte buksene ble også endret - de blågrønne stripene ble erstattet med en logo på hver hofte. Blågrønt ble nesten fjernet helt fra borteuniformene.
Stripene på de hvite buksene ble endret i 2008 slik at det tykkeste stripen i midten ble sort, og de tynnere linjene på sidene var blågrønne. I 2008 ble de gullfargede uniformene endret fra en metallisk gulfarge til en beigefarge.
Jaguars avduket nye uniformer for 2009-sesongen. Lagets eier, Wayne Weaver, ønsket et "ryddigere" utseende, og følte at laget hadde for mange forskjellige uniformer. De nye uniformene ble introdusert under en pressekonferanse den 22. april.[73][74]
Under pressekonferansen forklarte Weaver at forskjellige personer hadde gjort endringer på Jaguars sitt image over årene, og utpekte især 'All Black'-utseende som laget brukte under hjemmekamper i beste sendetid fra 2003 til 2007 som en dårlig periode. Han sa også at laget skulle bruke sine blågrønne skjorter på hjemme kamper selv om det var varmt, og at bruken av hvitt på varme dager hadde ført til at lagets image hadde blitt utvannet. De nye uniformene hadde en enklere lok. Kragen og ermene er samme farge som resten av skjorten. Den krypende jaguaren ble endret. Numrene på skjortene ble endret til en simplere, firkantet skrifttype med en tykkere kant i én farge. Ordet "JAGUARS" ble lagt till under NFL-emblemet på brystet, og to tynne striper ble lagt til på midtsømmen på hver skjorte, opp til halsen på fronten og ned under nummere på baksiden. Stripen på hjemmeskjorten er en hvit linje ved siden av en sort linje, og stripen på borteskjortene er en sort linje med en blågrønn linje, hvor begge matcher fargene brukt på numrene. Buksene har lignende striper både for bort- og hjemmeuniformene. Bortuniformene behold sorte bukser og numre på en hvit skjorte, men brukte nå blågrønn istedenfor gull. Jagaurs sin identitet, i forhold til fargene, fra 2009 er kun blågrønn og sort, mens gull kun brukes i logoen. Den siste endringen i 2009 var med hjelmene. Mens de nye hjelmene og ansiktsmaskene fremdeles er sorte, får de en glitrende blågrønn effekt når lyset skinner på dem. Dette var de første hjelmene i profesjonell amerikansk fotball som tok i bruk denne effekten. Logoet og nummeret har også denne effekten.[74]
I forkant av 2012-sesongen annonserte Jaguars sin nye eier Shahid Khan at laget skulle ta i bruk sorte skjorter igjen, noe de ikke hadde gjort siden 2008. I september samme år ble det annosnert at laget skulle bruke sorte skjorter og bukser som hoveduniform på hjemmebane. Den blågrønne skjorten ble brakt tilbake som en alternativ uniform.[75]
.jpg)
Den 23. april 2013 avduket Jaguars nye uniformer som var designet av Nike. Den primære hjemmeskjorten var sort med hvite numre og kanter i blågrønn og gull. Borteskjortene er hvit med blågrønne numre med kanter i sort og gull, som er første gang siden 2003 at laget brukte blågrønne numre på borteuniformene sine. Den alternative skjorten er blågrønn med sorte numre ed kanter i hvitt og gull. Laget hadde aldri før brukt sorte numre på sine blågrønne skjorter. Alle tre variantene hadde en estripe som går rundt nakken, og skinnende merker på skuldrene som skal ligne på kloremerker. Laget tok i bruk sin nye skjold-logo like over spillernes hjerte, for å hedre Jacksonvilles militærarv.[76]
Hjelmen hadde en glossy finish på baksiden som gikk over til matt mot fronten, via forløpning.[77]
De nye uniformene hadde både sorte og hvite bukser, med Jaguars sin logo på hoften og ett tre-farget mønster ned foten.
I november 2015 var Jaguars ett av åtte lag som deltok i Nikes "Color Rush"-program i fire Thursday Night Football-kamper, og introduserte en gullfarget alternativ uniform. Skjortene var i gull med sorte ermer og kanter, og buksene var i gull. De hvite numrene på forsiden og baksiden hadde en blågrønn ytterlinje og en sort kant rundt. TV-numrene på skuldrene var hvite med sorte kanter. Settet hadde også gullfargede underskjorter og sokker.[78]
Den 19. april 2018 avduket Jaguars nok en gang et nytt design for uniformene. De gikk tilbake til helt sorte, glossy hjelmer og fjernet en del detaljer fra de tidligere uniformene. For første gang var det ingen kanter rundt skjortenumrene. Det var ingen striper eller logoer på buksene, bare en NFL-logo og en Nike-logo, som er unikt i NFL. I likhet med 2009-uniformene var gullfargen fjernet helt og kun brukt i logoen, og skrifttypen på numrene var den samme som de fleste andre lagene brukte. Kanten på ermene og halsen er en annen farge enn resten av skjorten, og er sammen med logoen de eneste distinkte merkene på skjorten. For første gang har sokkene en blågrønn stripe mellom den sorte og hvite. Den sorte skjorten er nå primæruniform, som den har vært siden 2012, og den blågrønne er den alternative. Jaguars fortsatte å kombinere trøyene med enten sorte eller hvite bukser, men la også til blågrønne bukser for første gang.[79][80]
I 2019 begynte Jaguars å bruke enten helt sorte eller helt hvite sokker etter at NFL innførte regler om ensfargede sokker på banen. De hvite kombineres vanligvis med hvite bukser, mens de sorte brukes med sorte eller blågrønne bukser.
I uke 3 av 2020-sesongen mot Miami Dolphins brukte Jaguars en helt blågrønn uniform for første gang, hvor også sokkene var blågrønne.
Den 17. februar 2021 annonserte laget at klubben igjen skulle bruke blågrønne trøyer som hoveduniform på hjemmebane.[81][82]
Den 18. juli 2024 avduket Jaguars «Prowler»-uniformen basert på uniformene laget brukte mellom 1995 og 2008. Designet på tallene har likheter med uniformene brukt i 1997.[83][84] Den 25. juli avduket Jaguars en ny hvit alternativ hjelm for bruk med de sorte trøyene og hvite buksene.[85]
EverBank Stadium (tidligere Jacksonville Municipal Stadium, Alltel Stadium, EverBank Field og TIAA Bank Field) ligger på nordsiden av St. Johns River og har vært Jaguars sin hjemmebane siden lagets første sesong i 1995. Stadionet har en kapasitet på 67 814, med mulighet for flere seter under Florida-Georgia-kampen og Gator Bowl.[86]
Stadionet var banen for Super Bowl XXXIX samt fem av Jaguars’ sluttspillkamper, inkludert AFC Championship Game i 1999. Banen ble også brukt for ACC Championship Game fra 2005 til 2007, og River City Showdown i 2007 og 2008.
Mellom 1995-97 og 2006-09 het stadionet Jacksonville Municipal Stadium. Mellom 1997 og 2006 het det Alltel Stadium.[87] Navnerettighetene ble kjøpt opp av EverBank i forkant av 2010-sesongen.[88] I forkant av 2018-sesongen annonserte Jaguars at stadionet skulle skifte navn til TIAA Bank Field.[89]
Stadionet fikk en oppgradering i 2014 med nye stillingsbrett, bassenger, cabana-seter og premiumseter, inkludert 180 seter på bakkenivå. Stillingsbrettet er 60 fot høyt og 362 fot bredt, og er det største i verden. Det ble installert to bassenger på 25x12 fot i den nordlige og sørlige enden av banen. Prislappen på oppgraderingene var $63 millioner, og lagets eier Shahid Khan finansierte $20 millioner av totalkostnadene.[90]
Jacksonville har tre hovedrivaler, de tre andre lagene i AFC South: Indianapolis Colts, Houston Texans og Tennessee Titans.[91]
Jaguars har også en geografisk rivalisering med Tampa Bay Buccaneers. Lagene møtes ofte i sesongoppkjøringen. Jaguars har også rivaliseringer med lag som de spilte mot i AFC Central, mest merkbart Pittsburgh Steelers på midten av 1990-årene og i begynnelsen av 2000-årene, da de to begge var med i sluttspillkampen i perioden.[92] Denne rivaliseringen nådde nye høyder i 2000- og 2010-årene da de to lagene ble med i henholdsvis AFC South og North.[93][94][95][96][97] Jacksonville slo Pittsburgh i sluttspillet i 2007 og 2017.[98][99]
Rivaliseringen mellom Jaguars og Indianapolis Colts er en av de mer intense i AFC South. Lagene har vært divisjonsrivaler siden AFC South ble stiftet i 2002-sesongen. Til tross for at begge lag til tider ikke har vært kompetitive har Jaguars sikret uventede seiere over Colts,[100][101][102] og har flere seiere over dem enn de har over Texans eller Titans.[103] Siden 2015 har Jaguars alltid vunnet på hjemmebane mot Colts, inkludert fra 2019 til 2022 hvor laget gikk 6–30 sammenlagt, hvorav fire av seierne var mot Colts.[104]
Jaguars er divisjonsrivaler av Houston Texans. Lagene er blant de yngste i ligaen og spilte ofte i «Sacksonville»-æraen da de to lagene kjempet om divisjonstittelen. Texans leder sammenlagt, 28–14.
Lagets rivalisering med Titans er den mest merkbare da de to har vært divisjonsrivaler siden laget først ble en del av NFL i 1995, da Titans gikk under navnet Houston Oilers. I 1995-sesongen fikk Jaguars lagets første seier over Oilers i Houston. Rivaliseringen ble mer intens mot slutten av 1990-årene da begge lagene holdt seg i toppen av tabellen i AFC Central. I 1999 avsluttet Jaguars sesongen 14–2, hvor begge nederlagene kom mot Tennessee. De to lagene møttes i AFC Championship Game hvor Tennessee fikk en tredje seier over Jacksonville det året, 33–14. Rivaliseringen fortsatte inn i 2000-årene da begge lagene ble plassert i den nye divisjonen AFC South i 2002.[105][106][107] Titans leder sammenlagt 34–23, og har også seieren i det eneste møtet mellom lagene i sluttspillet.
Jaguars har en geografisk rival i Miami Dolphins, det eneste andre AFC-laget i Florida.[108] De to lagene møttes under en Monday Night Football-kamp i 1998.[109] Begge lagene møttes senere i divisjonsrunden i 1999 i det som endte opp med å bli quarterback Dan Marinos siste kamp. Jacksonvilles var klare favoritter før kampen etter en 9–7 sesong for Miami Dolphins og siste seed i sluttspillet, hvor Jacksonville endte sesongen 14–2 under Pro Bowl quarterback Mark Brunell; Jaguars vant kampen 62–7.[110] Jaguars sikret også en overraskende seier i 2021, en særs svak sesong for laget under den kontroversielle hovedtreneren Urban Meyer, da de sikret en comebackseier over Dolphins i London i uke 6.[111] Sammenlagt er stillingen 5–5, mens Jacksonville leder 1–0 i sluttspillet.
En kortlivd rivalisering oppstod mellom Bills og Jacksonville Jaguars etter at tidligere hovedtrener Doug Marrone, som hadde sluttet etter 2014-seongen, ble ansatt som trenerassistent for Jacksonville, og eventuelt jobbet seg opp til å bli lagets hovedtrener.[112] Siden da har møter mellom de to inkludert et flaut nederlag for Bills i London,[113] en dårlig kamp i sluttspillet i 2017,[114] samt verbal og fysisk krangling mellom lagene i 2018.[115][116] Før dette hadde Jacksonville gitt Buffalo lagets første tap i sluttspillet i Bills Stadium i 1996. Jaguars leder sammenlagt, 10–9, per 2023.[117]
Utdypende artikkel: Liste over Jacksonville Jaguars’ sesonger
Listen under viser Jaguars sine fem siste sesonger.
Merk: Plassering, Seier, Tap og Uavgjort viser resultater i seriespill og inkluderer ikke kamper i sluttspillet.
| Super Bowl-vinnere (1970–nå) | Conference-titler | Divisjonsmestere | Wild Card |
Per 14. januar 2021
| Sesong | Lag | Liga | Conference | Divisjon | Seriespill | Resultat i sluttspillet | Priser | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Plassering | Seiere | Tap | Uavgjort | |||||||
| 2019 | 2019 | NFL | AFC | South | 4. | 6 | 10 | 0 | — | — |
| 2020 | 2020 | NFL | AFC | South | 4. | 1 | 15 | 0 | — | — |
| 2021 | 2021 | NFL | AFC | South | 4. | 3 | 14 | 0 | — | — |
| 2022 | 2022 | NFL | AFC | South | 1. | 9 | 8 | 0 | Vant i wildcardrunden (Chargers) 31–30 Tapte i divisjonsrunden (Chiefs) 27–20 | — |
| 2023 | 2023 | NFL | AFC | South | 2. | 9 | 8 | 0 | — | — |
Quarterbacks (QB)
Running backs (RB)
Wide receivere (WR)
Tight ends (TE)
|
Offensive linemen (OL)
Defensive linemen (DL)
|
Linebackere (LB)
Defensive backs (DB)
|
Treningsstall
Reservelister
Per 22. oktober 2024. Nykommere i kursiv.
51 aktive, 8 inaktive, 16 treningsstall (+1 exempt)
|
| Jacksonville Jaguars i Pro Football Hall of Fame | ||||
|---|---|---|---|---|
| Spillere | ||||
| Nr. | Spiller | Posisjon | Periode | Innlemmet |
| 71 | Tony Boselli | OT | 1995–2001 | 2022 |
Det ble avholdt en konkurranse i juli i 2006 for å navngi klubbens Ring of Honor, og "Pride of the Jaguars" vant med 36% av stemmene.[118] Den ble avduket i 2006-sesongen under en kamp mot New York Jets den 8. oktober. Tidligere offensive tackle Tony Boselli var den første spilleren som ble innlemmet.
Den 1. januar 2012 ble lagets eier Wayne Weaver og hans kone Delores lagt til i Pride of the Jaguars i sin siste kamp før laget ble solgt til Shahid Khan. Den 7. juni 2012 annonserte Jaguars at Fred Taylor skulle bli den neste spilleren som ble innlemmet.[119] Han ble offisielt innlemmet 30. september 2012. Quarterback Mark Brunell ble inkludert 15. desember 2013.[120] Tidligere wide receiver Jimmy Smith ble innlemmet i 2016.[121] Den 9. november 2023 ble det annonsert at tidligere hovedtrener Tom Coughlin skulle innlemmes i løpet av 2024.[122]
| Pride of the Jaguars | ||||
|---|---|---|---|---|
| Nr. | Spiller | Posisjon | Sesong(er) | Innlemmet |
| 71 | Tony Boselli | OT | 1995–2001 | 2006 |
| — | Wayne og Delores Weaver | Eier | 1993–2011 | 2012 |
| 28 | Fred Taylor | RB | 1998–2008 | 2012 |
| 8 | Mark Brunell | QB | 1995–2003 | 2013 |
| 82 | Jimmy Smith | WR | 1995–2005 | 2016 |
| — | Tom Coughlin | Hovedtrener | 1995–2002 | 2024 |
Under halftime i en kamp mot divisjonsrivalene Houston Texans den 9. oktober 2022 pensjonerte Jaguars Tony Bosellis #71. Det var den første gangen laget pensjonerte en spillers uniformnummer.[123]
Selv om det ikke er formelt pensjonert har Jaguars ikke tatt i bruk numrene 8, 28 eller 82, brukt henholdsvis av Mark Brunell, Fred Taylor og Jimmy Smith, siden de tre forlot laget. Brunell og Smith er også de eneste spillerne i lagets historie som har brukt sine uniformnumre.[124][125][126]
.jpg)
Jaguars har hatt ni forskjellige hovedtrenere (inkludert to midlertidige hovedtrenere). Lagets første var Tom Coughlin, som ledet laget til et sammenlagtresultat på 72–64 (.529) fra 1995 til 2002. Jack Del Rio holdt stillingen lengst, fra 2003 til 2011.[127] Lagets nåværende hovedtrener er Doug Pederson, som ble ansatt 3. februar 2022 og er lagets niende hovedtrener.[128]
| Navn | Periode |
|---|---|
| Kevin Gilbride | 1995–1996 |
| Chris Palmer | 1997–1998 |
| Bobby Petrino | 2001 |
| Bill Musgrave | 2003–2004 |
| Carl Smith | 2005–2006 |
| Dirk Koetter | 2007–2011 |
| Bob Bratkowski | 2012 |
| Jedd Fisch | 2013–2014 |
| Greg Olson | 2015–2016 |
| Nathaniel Hackett | 2016–2018 |
| John DeFilippo | 2019 |
| Jay Gruden | 2020 |
| Darrell Bevell | 2021 |
| Press Taylor | 2022–nå |
| Navn | Periode |
|---|---|
| Dick Jauron | 1995–1998 |
| Dom Capers | 1999–2000 |
| Gary Moeller | 2001 |
| John Pease | 2002 |
| Mike Smith | 2003–2007 |
| Gregg Williams | 2008 |
| Mel Tucker | 2009–2012 |
| Bob Babich | 2013–2015 |
| Todd Wash | 2016–2020 |
| Joe Cullen | 2021 |
| Mike Caldwell | 2022–2023 |
| Ryan Nielsen | 2024–nå |
|
| |||||
Siden han ble introdusert i 1996 har Jaxson de Ville vært Jaguars sin maskot. Jaxson underholder publikum før og under kamper med sine påfunn, og har pådratt seg et rykte med dramatiske entréer, inkludert å hoppe i strikk fra stadionlysene, gli ned et tau fra stillingsbrettet, og hoppe i fallskjerm inn i stadionet.
Jaxsons påfunn skaffet ham problemer i 1998 og førte til endringer i NFLs regler for maskoter, samt roet ham ned.[129] Jaxson ble allikevel av noen sett på som en maskot som ofte kom i veien for kamper. Etter en kamp mot Indianapolis den 22. oktober 2007 leverte Colts sin president Bill Polian en klage til NFL, som førte til at Jaxson ble refset igjen.[130][131]
Jaxsons første opptreden var 18. august 1996 og det var Curtis Dvorak som spilte rollen frem til han pensjonerte seg i juni 2015.[132]
Jacksonville Roar er Jaguars sin offisielle cheerleadinggruppe. Gruppen ble stiftet samme år som laget, i 1995, og fremfører koreograferte rutiner under lagets hjemmekamper.[133]
I tillegg til fremføringer under kamper og andre samlinger fungerer gruppens medlemmer som "goodwill ambassadors", og deltar i veldedige arrangementer i storbyområdet rundt Jacksonville[134] hvor de signerer autografer og poserer for bilder. De deltar også på NFL Tours for å underholde tjenestemenn og -damer over hele verden.[134][135]
Jacksonville Jaguars Foundation ble stiftet i 1994, da laget først ble annonsert.[136] Siden da har organisasjonen gitt over $20 millioner til lokalsamfunn.[137] Organisasjonen fokuserer på flere initativer, som Honor Rows, anti-tobakkprogrammer, NFL Play 60, og støtte til veteraner.[138] Organisasjonen gir over $1 million årlig til andre organisasjoner som støtter "economically and socially disadvantaged youth and families".[136]
Jaguars sin første hovedtrener, Tom Coughlin, etablerte Tom Coughlin Jay Fund Foundation i 1996 for å hjelpe unge kreftpasienter og deres familier med emosjonell og økonomisk støttet. Veldedigheten forble i Jacksonville etter at Coughlin forlot for å bli New York Giants sin nye hovedtrener.[139]
Fra 1995 til 2013 var Jaguars sin hovedstasjon på radio WOKV, som sender på både AM 690 og 104,5 FM.
Fra 2014 flyttet Jaguars til WJXL og WJXL-FM (1010 AM og 92,5 FM), og sender også på 99,9 Gator Country.[140]
Frank Frangie er hovedkommentator, mens tidligere Jaguars-spillere Tony Boselli og Jeff Lageman er ekspertkommentatorer.
WJAX-TV eller WFOX-TV sender alle sesongoppkjøringskampene, samt seriespillkamper som sendes riksdekkende på ESPN eller NFL Network.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
