Iqaluit
by i Canada From Wikipedia, the free encyclopedia
Iqaluit (uttalt [eqɑluit], inuktitut: ᐃᖃᓗᐃᑦ, ofte uttalt /ɨˈkæljuːɨt/ på engelsk, før 1987 kjent som Frobisher Bay) er hovedstaden og den største byen i territoriet Nunavut i Canada. Byen ligger på sørkysten av Baffinøya, ved Frobisher Bay. I 2016 hadde byen 7 082 innbyggere[1]. Byen ble først bosatt i 1942, da den ble etablert som en amerikansk flybase. Den har vært territoriehovedstad siden territoriet ble opprettet i 1999. [2]
| Iqaluit | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Canada | ||
| Region | Qikiqtaaluk | ||
| Provins |  Nunavut | ||
| Status | by | ||
| Ligger ved | Frobisher Bay | ||
| Grunnlagt | 1942 | ||
| Oppkalt etter | Frobisher Bay | ||
| Retningsnummer | 867 | ||
| Areal | 52,50 km² | ||
| Befolkning | 7 082 (2016) | ||
| Bef.tetthet | 134,9 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 0 meter | ||
| Bystatus | 19. april 2001 | ||
| Nettside | iqaluit | ||
| Politikk | |||
| Ordfører | Madeleine Redfern | ||
Posisjonskart   Iqaluit Iqaluit (Canada) | |||
 Iqaluit 63°44′58″N 68°31′18″V | |||
Området i og rundt Iqaluit har i flere tusen år blitt brukt som et fiskested av inuittene i området, og navnet Iqaluit betyr Stedet med mye fisk.[3]
2. verdenskrig førte til en stor økning av canadisk og amerikansk virksomhet i området. I 1942 bygde amerikanerne en flybase i området, som førte til at de første permanente innbyggerne slo seg ned. Stedet fikk også navnet Frobisher Bay av de amerikanske og canadiske myndighetene.
Etter 2. verdenskrig steg innbyggertallet raskt som følge av områdets betydning i NORAD prosjektet under den kalde krigen. I 1957 hadde byen 1 200 innbyggere, og i 1959 hadde stedet et eget legekontor, skole og sosiale tjenester. Innbyggertallet fortsatte å vokse utover 1960-tallet, dette var for det meste på grunn av inuitter som ble oppfordret til å bosette seg permanent av Canadas styresmakter.
1. januar 1987 byttet byen navn fra Frobisher Bay til Iqaluit, og i 1995 ble den valgt som hovedstad for det nye territoriet Nunavut. Iqaluit fikk bystatus den 19. april 2001.
Iqaluit har ett tundraklima, selv om det ligger et stykke sør for polarsirkelen. Byen har lange, kalde vintre og korte somre som fører til at det ikke vokser trær i Iqaluit. Selv om Iqaluit ligger omtrent på samme breddegrad som Trondheim, har de en gjennomsnittstemperatur som er 16°C kaldere. Den store temperaturforskjellen kommer som følge av at Trondheim blir varmet opp av Golfstrømmen mens Iqaluit blir nedkjølt av Baffinstrømmen
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Transport
Iqaluit er den minst befolkede regionhovedstaden i Canada, og den eneste som ikke har veiforbindelse til en annen bosetting. Siden Iqaluit ligger på en øy langt fra Canadas veissystem, må alt fraktes inn i byen med enten fly eller båt. På grunn av det kalde klimaet er ikke byen tilgjengelig med båt i vintermånedene. Iqaluit har ikke en dypvannshavn og dermed er det ikke mulig for større båter å legge til kai.[11]
Vann og avløp
På grunn av byens befolkningsvekst og mangel på midler, sliter Iqaluit med å holde vann og avløpssystemet i god stand.[12] Selv om byen har et renseanlegg blir likevel en stor del av byens kloakk sendt urenset ut i Frobisher Bay.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
