Internasjonalen

«Internasjonalen» er en av de mest kjente sangene innen arbeiderbevegelsen, og blir sunget verden over. Den franske originalteksten, L'Internationale, ble skrevet av franskmannen Eugene Pottier i 1871. Opprinnelig ble den skrevet til melodien av La Marseillaise. Melodien som er brukt idag ble skrevet av Pierre Degeyter i 1888. «Internasjonalen» er oversatt til utallige språk, riksmålsoversettelsen ble utført av Olav Kringen i 1904, mens Ola Martinus Høgåsen står bak nynorskoversettelsen. Den omtales også som «Opp, alle jordens bundne treller». I Norge synges «Internasjonalen» blant annet i forbindelse med feiringen av 1. mai og på samlinger i partier og organisasjoner på venstresiden. Den blir nå forbundet spesielt med kommunisme og sosialisme, men brukes også av sosialdemokratiske bevegelser og fagorganisasjoner.

Internasjonalen
Land		Sovjet-Russland, Sovjetunionen, Pariskommunen, Den kinesiske sovjetrepublikk
Tekst		Eugène Pottier
Komponist		Pierre De Geyter
Språk		Fransk
Publisert i		Śpiewnik Robotniczy PPS
Multimedia
Lyd
Internasjonalen på Commons

Den russiske versjonen ble brukt som nasjonalsang i Sovjetunionen fram til 1944, da den ble avløst av Hymne til Sovjetunionen. Internasjonalen har blitt brukt som patriotisk sang i en rekke land med et sosialistisk eller kommunistisk styre.

Sangtekst

Sangteksten på fransk, norsk og engelsk. Den norske gjendiktningen er foretatt av Olav Kringen.^[1]

Fransk	Norsk	Engelsk
Debout, les damnés de la terre Debout, les forçats de la faim La raison tonne en son cratère C'est l'éruption de la fin Du passé faisons table rase Foule esclave, debout, debout Le monde va changer de base Nous ne sommes rien, soyons tout Ref: C'est la lutte finale Groupons-nous, et demain L'Internationale Sera le genre humain Il n'est pas de sauveurs suprêmes Ni Dieu, ni César, ni tribun Producteurs, sauvons-nous nous-mêmes Décrétons le salut commun Pour que le voleur rende gorge Pour tirer l'esprit du cachot Soufflons nous-mêmes notre forge Battons le fer quand il est chaud Ref: C'est la lutte finale L'État comprime et la loi triche L'impôt saigne le malheureux Nul devoir ne s'impose au riche Le droit du pauvre est un mot creux C'est assez, languir en tutelle L'égalité veut d'autres lois Pas de droits sans devoirs dit-elle Égaux, pas de devoirs sans droits Ref: Hideux dans leur apothéose Les rois de la mine et du rail Ont-ils jamais fait autre chose Que dévaliser le travail ? Dans les coffres-forts de la bande Ce qu'il a créé s'est fondu En décrétant qu'on le lui rende Le peuple ne veut que son dû. Ref: Les rois nous saoulaient de fumées Paix entre nous, guerre aux tyrans Appliquons la grève aux armées Crosse en l'air, et rompons les rangs S'ils s'obstinent, ces cannibales À faire de nous des héros Ils sauront bientôt que nos balles Sont pour nos propres généraux Ref: Ouvriers, paysans, nous sommes Le grand parti des travailleurs La terre n'appartient qu'aux hommes L'oisif ira loger ailleurs Combien de nos chairs se repaissent Mais si les corbeaux, les vautours Un de ces matins disparaissent Le soleil brillera toujours. Ref:	Opp, alle jordens bundne trelle! Opp, I som sulten knuget har. Nu drønner det av rettens velde: Til siste kamp der gjøres klar. Alt det gamle vi med jorden jevner, Opp, slaver, nu til frihet frem! Vi intet var, men alt nu evner Til rydning for vårt samfunns hjem. Ref: Så samles vi på valen, Seiren vet vi at vi får. Og Internationalen Skal få sin folkevår I høyden vi ei frelse venter hos guder eller fyrsters flokk. Nei, selv i samling vi den henter: i fellesskap vi vinner nok. Alt det stjålne tilbake vi krever, og for vår ånd et frihets vern! Vår egen hammer selv vi hever og slår, mens vi har varme jern. Ref: Så samles vi på valen Imot oss statens lover bøyes, av skatter blir vi tynget ned. Og fri for plikt den rike føyes mens ringhets rett ei finner sted. Lenge nok vi ligget har i støvet: Vi stiller likhets krav mot rov. Mot alle retten skal bli øvet, slik vil vi ha vårt samfunns lov. Ref: De fyrster har oss slemt bedraget, Fred mellom oss, foruten svik!- Mot tyranni vi retter slaget, mot krigen selv vi fører krig! Kast geværet, la rekkene brytes! Deres helter vi slett ikke er. Og mordbud ikke mer skal lydes, på brødre vi ei skyter mer. Ref: Arbeider, bonde, våre hære de største er, som stevner frem! Vår arvedel skal jorden være, vi sammen bygge vil vårt hjem. Som av rovdyr vårt blod er blitt suget, men endelig slår vi dem ned.- Og mørket, som så tungt oss knuget, gir plass for solens lys og fred Ref:	Stand up, damned of the Earth Stand up, prisoners of starvation Reason thunders in its volcano This is the eruption of the end. Of the past let us make a clean slate Enslaved masses, stand up, stand up. The world is about to change its foundation We are nothing, let us be all. Ref: This is the final struggle Let us group together, and tomorrow The Internationale Will be the human race. There are no supreme saviours Neither God, nor Caesar, nor tribune. Producers, let us save ourselves, Decree the common salvation. So that the thief expires, So that the spirit be pulled from its prison, Let us fan our forge ourselves Strike the iron while it is hot. Ref: This is the final struggle The State oppresses and the law cheats. Tax bleeds the unfortunate. No duty is imposed on the rich; The rights of the poor is an empty phrase. Enough languishing in custody! Equality wants other laws: No rights without duties, she says, Equally, no duties without rights. Ref: Hideous in their apotheosis The kings of the mine and of the rail. Have they ever done anything other Than steal work? Inside the safeboxes of the gang, What work had created melted. By ordering that they give it back, The people want only their due. Ref: The kings made us drunk with fumes, Peace among us, war to the tyrants! Let the armies go on strike, Stocks in the air, and break ranks. If they insist, these cannibals On making heroes of us, They will know soon that our bullets Are for our own generals. Ref: Workers, peasants, we are The great party of labourers. The earth belongs only to men; The idle will go to reside elsewhere. How much of our flesh have they consumed? But if these ravens, these vultures Disappear one of these days, The sun will shine forever. Ref

Referanser

1. «Forord». Arbeiderhistorie 1988 (PDF). Oslo: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. 1988. s. 4. Arkivert (PDF) fra originalen 1. januar 2022. ««Internationalen» er arbeidernes sang. Den er det vaagnende proletariats hymne, den er en entusiastisk forherligelse af organisationsidéen, den er et udtryk for arbeidernes glæder, forhaabninger og harme.» [Olav Kringens egen kommentar til oversettelsen av Internationalen.]

Eksterne lenker

• (en) The Internationale – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) The Internationale – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Nedlastbare innspillinger av Internasjonalen på mer enn 30 språk
• L'Internationale