![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c4/Art_imitates_life%2521_%25288180146989%2529.jpg/640px-Art_imitates_life%2521_%25288180146989%2529.jpg&w=640&q=50)
Imitasjon
From Wikipedia, the free encyclopedia
Imitasjon (av lat. imitatio, som betyr «etterligne, kopiere»)[1][2] er en oppførsel eller en handling hvor et individ observerer og deretter etterligner/kopierer en annens oppførsel. Det kan være fysisk fakter og lyder framført av dyr og mennesker. Imitasjon er også en form for som fører til «utvikling av tradisjoner, og til syvende og sist vår kultur. Det gir mulighet for overføring av informasjon (atferd, skikker, etc.) mellom individer og nedover generasjoner uten behov for genetisk arv.»[3]
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c4/Art_imitates_life%21_%288180146989%29.jpg/320px-Art_imitates_life%21_%288180146989%29.jpg)
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/02/Walter_and_Seth_Singleton.jpg/320px-Walter_and_Seth_Singleton.jpg)
For å kalles imitasjon må etterligningen ha en stor grad av gjenkjennelse, slik at andre oppfatter det som noe mer enn (ondartet, hån, forakt) herming og etteraping. Den må med andre ord ligne så mye på originalen at imitasjonen lett gjenkjennelig. Det samme gjelder også for gester og fakter. Imitasjon er en viktig del av både dyr og menneskers utvikling, sosialisering og læring. Både dyr og mennesker imiterer i så måte for eksempel sine foreldre. Ordet imitasjon kan brukes i mange sammenhenger, alt fra dressur av dyr til politikk.[4] Begrepet refererer generelt til bevisst oppførsel; underbevisst imitasjon kalles speiling.[5]
...(romerne) benyttet imitasjonen av grekerne som utgangspunkt for å skape noe som i sin tur kunne overgå forbildene...
― Christine Amadou[6]