Hypokaust
From Wikipedia, the free encyclopedia
Hypokaust (latin: hypocaustum) var et antikt romersk system for oppvarming av hus med varm luft fra rørsystem under gulvet. Systemet er basert på at gulvet er løftet opp fra bakken med pilarer, og at varmluft fra en ovn sirkulerte i hulrommene under det. Man planla huset slik at rommene som trengte mest varme ble lagt nærmest ovnen. Begrepet er fra greske hypokauston, sammensatt av hypo- i betydning «under», og -kaust, «brent»[1] (som i kaustisk)[2] Den romerske ingeniøren og arkitekten Vitruvius, som skrev mot slutten av 100-tallet f.Kr., tilskrev oppfinnelsen til Sergius Orata.