![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/36/Umbra_krameri_L%25C3%25A1pi_p%25C3%25B3c.jpg/640px-Umbra_krameri_L%25C3%25A1pi_p%25C3%25B3c.jpg&w=640&q=50)
Hundefisk
From Wikipedia, the free encyclopedia
Hundefisk (Umbra krameri) er en liten ferskvannsfisk. Den er den eneste europeiske representanten for hundefiskene.
Hundefisk | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Umbra krameri Walbaum, 1792 | |||
Populærnavn | |||
hundefisk | |||
Hører til | |||
hundefisker, gjeddefisker, egentlige beinfisker | |||
Miljøvern | |||
IUCNs rødliste:[1] | |||
ver 3.1 ![]() VU — Sårbar | |||
Økologi | |||
Habitat: | ferskvann med mye vegetasjon | ||
Utbredelse: | i nedslagsfeltene til Donau og Dnestr |
Den har en langstrakt kropp med store cycloide skjell. Sidelinje mangler. Ryggfinnen sitter lenger bak enn bukfinnene. Ryggfinnen er nesten rektangulær, men alle de andre finnene er sterkt avrundet. Munnen er liten og underbitt. Fargen er brun med mørkere marmorering. Buken er lys. Langs kroppssiden går det en gulaktig stripe. Arten er som regel 5–9 cm lang, men hunnene kan bli opptil 11,5 cm.[2][3]
Hundefisken lever i ferskvann med tett vegetasjon, som grøfter, kroksjøer, bakevjer og grunne innsjøer. Den finnes aldri ute i hovedløpet til store floder. Arten kan bli minst fem år og gyter første gang når den er ett år. Gytetiden er samtidig med vårflommen i mars–april når vanntemperaturen er 12–16 °C. Eggene legges i et rede av plantemateriale, og etter gyting vokter hunnen eggene.[1][4]
Arten er tilpasset et liv i sumper langs bredden av store elver som i perioder går over sine bredder. Den kan overleve i små pytter når sumpene tørker inn om sommeren, ettersom den tåler høy temperatur og kan skaffe seg oksygen ved å sluke luft.[2]
Navnet «hundefisk» viser til at måten som fisken svømmer på. Bryst- og bukfinnene beveges vekselvis, noe som minner om hundesvømming.[5]
En ungarsk studie publisert i 2007 viser at hundefisken eter små dyr, først og fremst tovingelarver. Den er opportunistisk, og i magen på hundefisker er det funnet blant annet fåbørstemarker, igler, snegler, små krepsdyr, insekter, edderkopper, alger og plantemateriale. Eldre opplysninger om at arten er kannibal og at den tar fiskeegg ser ikke ut til å stemme.[6]
Hundefisken er utbredt i Donaus nedslagsfelt fra Wien til Donaudeltaet. Den finnes også i nedre del av nedslagsfeltet til Dnestr. Elveforbygninger og oppdyrking har ført til at arten har forsvunnet mange steder.[1]
I Østerrike ble europeisk hundefisk regnet som utdødd etter 1975, men ble gjenoppdaget i 1992 av biologene Thomas Spindler og Josef Wanzenböck i Donau-Auen nasjonalpark i det gamle elveløpet Fadenbach mellom Orth an der Donau og Eckartsau.[7] Senere oppdrett har ført til en økning av stammen i fiskens opprinnelig utbredelsesområde.