Hugo stammet fra Sachsen, der han som sønn av greven Konrad av Blankenburg muligens kom til verden i nærheten av byen av samme navn.[trenger referanse] Etter forskningsarbeidene av Derling og Hugonin er det klart at Mabillons båstand om at Hugo var født i Ypern i Flandern, ikke er korrekt.[trenger referanse]
LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 25. april 2014, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
Joachim Ehlers: Hugo von St.Viktor. Studien zum Geschichtsdenken und zur Geschichtsschreibung des 12. Jahrhunderts. (Frankfurter historische Abhandlungen, Bd. 7), Steiner, Wiesbaden 1973, ISSN 0170-3226.
Rudolf Goy: Die Überlieferung der Werke Hugos von St. Viktor. Ein Beitrag zur Kommunikationsgeschichte des Mittelalters. (Monographien zur Geschichte des Mittelalters, Bd. 14), Hiersemann, Stuttgart 1976, ISSN 0026-9832.
Ivan Illich: Im Weinberg des Textes: als das Schriftbild der Moderne entstand. Ein Kommentar zu Hugos „Didascalicon“. Luchterhand, Frankfurt am Main 1991, ISBN 3-630-87105-4.
Jean Longère (Hrsg.): L'abbaye parisienne de Saint-Victor au Moyen Âge. Communications présentées au XIIIe Colloque d’Humanisme médiéval de Paris (1986-1988). (Bibliotheca Victorina, Bd. 1), Brepols, Paris, Turnhout 1991, ISBN 2-503-50048-X.
Mary Carruthers: The Book of Memory – A Study of Memory in Medieval Culture. (Cambridge Studies in Medieval Literature, Bd. 10), Cambridge University Press, Cambridge MA 1990, ISBN 0-521-38282-3.
Kurt Ruh: Geschichte der abendländischen Mystik. Band 1: Die Grundlagen durch die Kirchenväter und die Mönchstheologie des 12. Jahrhunderts. Beck, München 1990, ISBN 3-406-34471-2.
Ralf M. W. Stammberger: Die Edition der Werke Hugos von Sankt Viktor († 1141) durch Abt Gilduin von Sankt Viktor († 1155) - Eine Rekonstruktion. In: Rainer Berndt (Hrsg.): Schrift, Schreiber, Schenker. Studien zur Abtei Sankt Viktor in Paris und den Viktorinern. (Corpus Victorinum, Instrumenta, Bd. 1), Akademie Verlag, Berlin 2005, ISBN 3-05-004038-6, S. 119–231.