Herakles
Gudommelig helt i gresk mytologi, sønn av Zevs og Alkmene / From Wikipedia, the free encyclopedia
Herakles (gresk: Ἡρακλῆς, Hēraklês, «Heras ære/stolhet») var en gudommelig helt (hero) i gresk mytologi. Han var sønn av Zevs og Alkmene, barnebarn av Persevs og hustruen til Amfitryon. Hans første navn var Alkaios (Ἀλκαῖος, avledet fra alke, «styrke»)[1] eller Alkides (Ἀλκείδης, Alkeidēs)[2][3] Han var barnebarns barn og halvbror (da de begge var avlet av Zevs) med Persevs. Han var den største av alle greske, mytiske helter, et mønster på maskulinitet, kjent for sin overmenneskelige styrke, en som kjempet for den olympiske orden mot de ktoniske uhyrer, og stamfar til de kongelige slektene som hevdet å være herakleidene (Ἡρακλεῖδαι), «av Herakles’ slekt». Fra 700-tallet f.Kr påberopte også spartanerne seg Herakles som stamfar. De styrende i Sparta omtalte seg selv som heraklider.[4]
- For andre betydninger, se Herkules
Herakles | |||
---|---|---|---|
Trossystem | Gresk mytologi | ||
Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
Originalt navn | Ἡρακλῆς | ||
Foreldre | Zevs og Alkmene | ||
Søsken | Afrodite, Ares, Apollon, Artemis etc. | ||
Make | Hebe og andre | ||
Barn | Alekiares og Aniketos, Telefos, Hyllos, Tlepolemos | ||
Aspekt | Overmenneskelig styrke, lidelser | ||
Bosted | Olympos | ||
Symboler | Klubbe, løven fra Nemea, pil og bue | ||
Tekster | Homer Hesiod Pseudo-Apollodorus | ||
I andre mytologier | Herkules (romersk mytologi) Hercle (etruskisk mytologi) |
I romersk mytologi og i Vesten ble han kalt Herkules, som senere romerske keisere, spesielt Commodus og Maximinus Daia, identifiserte seg med. Romerne overtok den greske versjonen av hans liv og bedrifter hovedsakelig uforandret, men la til egne anekdotiske detaljer, noen av disse knyttet helten til områdene rundt Italia i Middelhavet. Roma tilpasset også detaljene i hans kult til egne behov. Hans etruskiske ekvivalent (tilsvarighet) var eksempelvis Hercle, en sønn av Tinia og Uni.