![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/12/Dr._phil._Helene_St%25C3%25B6cker_c._1903.png/640px-Dr._phil._Helene_St%25C3%25B6cker_c._1903.png&w=640&q=50)
Helene Stöcker
tysk kvinnesaksforkjemper og pasifist / From Wikipedia, the free encyclopedia
Helene Stöcker (1869–1943) var en tysk kvinnesaksforkjemper, seksualreformator, pasifist og publisist. Stöcker var representant for den radikale, borgerlige kvinnebevegelse rundt 1900.
Helene Stöcker | |||
---|---|---|---|
![]() Foto 1903 eller tidligere. | |||
Født | 13. nov. 1869[1][2][3][4]![]() Elberfeld[5] Wuppertal[2] | ||
Død | 24. feb. 1943[1][2][3][4]![]() New York[6][2] | ||
Beskjeftigelse | Journalist, skribent, aktivist, filosof, redaktør, LHBT-aktivist, abortion rights activist, kvinnesaksforkjemper ![]() | ||
Akademisk grad | Doktorgrad (1901) (deles ut av: Universitetet i Bern) | ||
Utdannet ved | Humboldt-Universität zu Berlin (1896–)[7] Universitetet i Bern (1900–)[7] | ||
Partner(e) | Bruno Springer (1905–1931) (avslutningsårsak: personens død)[8] | ||
Nasjonalitet | Det tyske keiserrike Weimarrepublikken[2] Nazi-Tyskland | ||
Medlem av | Det tyske fredsselskap (1892–) Deutscher Bund für Mutterschutz und Sexualreform (1905–) (co-founder) War Resisters' International (1921–) (co-founder) | ||
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/63/Helene_Stoecker_on_street.jpg/320px-Helene_Stoecker_on_street.jpg)
Hun definerte en ny etikk («Neue Ethik»), som innebar retten til selvbestemmelse i ekteskapet, i kjærligheten og over egen kropp. Ved siden av sitt engasjement for kvinnelig stemmerett, grunnla hun i 1905 Bund für Mutterschutz («Forbundet for mødrebeskyttelse») som arbeidet for interessene til ugifte mødre og deres barn. Dermed grep hun også fatt i temaer som få snakket om, for eksempel retten til svangerskapsavbrudd og den rettslige stilling til barn født utenfor ekteskap.
Fra første verdenskrig dreide hennes engasjement seg i retning av pasifismen. Hun sto sentralt i det tyske samfunnet mot slutten av 1920-årene, men emigrerte før nasjonalsosialistenes maktovertakelse som hun anså truende for seg. Hennes tankegods var blant det første som ble tatt i bruk på nytt av kvinnebevegelsen i 1970-årene.