![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/94/Kamerlingh_portret.jpg/640px-Kamerlingh_portret.jpg&w=640&q=50)
Heike Kamerlingh Onnes
nederlandsk fysiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Heike Kamerlingh Onnes (født 21. september 1853, død 21. februar 1926) var en nederlandsk fysiker.
Quick Facts H. Kamerlingh Onnes, Født ...
H. Kamerlingh Onnes | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 21. september 1853 Groningen, Nederland | ||
Død | 21. februar 1926 (72 år) Leiden, Nederland | ||
Beskjeftigelse | Fysiker, oppfinner, professor, universitetslærer, naturviter ![]() | ||
Embete | |||
Akademisk grad | Master of Science (1878) (deles ut av: Universitetet i Groningen) ph.d. (1879) (deles ut av: Universitetet i Groningen) doktorgrad[1] | ||
Utdannet ved | Universitetet i Heidelberg (1871–1873) Universitetet i Groningen (1870–) | ||
Doktorgrads- veileder | Rudolf Adriaan Mees | ||
Ektefelle | Maria Adriana Wilhelmina Elisabeth Bijleveld | ||
Far | Harm Kamerlingh Onnes[2] | ||
Mor | Anna Gerdina Coers[2] | ||
Søsken | Menso Kamerlingh Onnes Jenny Kamerlingh Onnes | ||
Barn | Albert Kamerlingh Onnes[2] | ||
Nasjonalitet | Nederlandsk | ||
Gravlagt | Kerkhof Dorpskerk Voorschoten | ||
Medlem av | 9 oppføringer
Royal Society (1916–)
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina (1925–) Sovjetunionens vitenskapsakademi Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen (1883–) Det russiske vitenskapsakademi Det prøyssiske vitenskapsakademiet Det franske vitenskapsakademiet[3] National Academy of Sciences (1920–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Accademia delle Scienze di Torino (1922–)[4] | ||
Utmerkelser | Nobelprisen i fysikk (1913)[5][6] Rumfordmedaljen (1912)[7] Matteucci-medaljen (1910) Franklinmedaljen (1915) Utenlandsk medlem av Royal Society (1916)[8] | ||
Arbeidssted | Universitetet i Leiden Det tekniske universitetet i Delft | ||
Doktorgrads- veileder | Rudolf Adriaan Mees | ||
Doktorgrads- studenter | 24 oppføringer
Jules-Émile Verschaffelt
Wander Johannes de Haas Pieter Zeeman Jacob Clay[9] Johannes Petrus Kuenen[9] Claude August Crommelin[9] Ewoud van Everdingen[9] Remmelt Sissingh[9] Marc de Haas[9] Leendert M. J. Stoel[9] Eliza C. de Vries[9] Adriaan Lebret[9] Anthony van Eldik[9] Charles M. A. Hartman[9] Cornelis Braak[9] Gerbert H. Fabius[9] Hendrik A. Kuypers[9] Pieter G. Cath[9] Willem Tuyn[9] Arend Th. van Urk[9] Frans Michel Penning[9] Leonard C. Jackson[9] Johan D.A. Boks[9] Willem van Bemmelen[9] | ||
Kjent for | Onneseffekten, Superkonduktivitet | ||
Close
![]() |
Nobelprisen i fysikk 1913 |
Han ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 1913 for sin forskning på ekstremt lave temperaturer (nær det absolutte nullpunkt), en forskning som blant annet førte til produksjonen av flytende helium.[10] Han oppdaget i denne sammenheng også superledning i 1911.
8. april 1911 oppdaget Kamerlingh Onnes at ved 4.2 grader Kelvin opphørte motstanden i kvikksølv som befant seg i flytende helium. Dette kalte han først supraledning, senere superledning.
Krateret Kamerlingh Onnes på månen er oppkalt etter ham.