Det absolutte nullpunkt

Det absolutte nullpunkt i fysikken er den laveste temperatur som er mulig, og den er på -273,15 °C, eller 0 K. Selve det absolutte nullpunkt kan ikke nås, men det er en meget viktig teoretisk og eksperimentell grense.

Den raske utvidelsen av gasser som forlater Bumerangtåka forårsaker den lavest observerte temperatur utenfor et laboratorium.

Temperaturskalaen Kelvin har null ved det absolutte nullpunkt og kalles dermed for absolutt temperatur.

Tilstanden det absolutte nullpunkt ble først foreslått av Guillaume Amontons i 1702 som la merke til at gasser trakk seg sammen når de ble kjølt ned. Han lurte på om det fantes en temperatur hvor volumet ble null. Vi vet nå at alle gasser endrer fase før de når det absolutte nullpunkt, men at antagelsen hans om en nedre grense likevel var korrekt.

Ifølge klassisk termodynamikk stopper all termisk bevegelse opp ved det absolutte nullpunkt og entropien til et system går mot null (Nernsts lov). Dette bildet blir modifisert i kvantemekanikken, siden systemets grunntilstand kan være degenerert kan entropien gå mot en konstant som ikke nødvendigvis er null. Generelt gjelder også at nær det absolutte nullpunkt er kvanteffekter viktige og mange spesielle kvantefenomener kan opptre, slik som superledning, superfluiditet, og kvante Hall-effekten.

En samling kulderekorder

Det absolutte nullpunkt kan ikke nås, men i laboratorier har man kommet svært nær.

• I november 2002 var kulderekorden på 100pK, dvs 1·10^-12K. Dette var et system av kjernespinn ved lavtemperaturlaboratoriet på Tekniska högskolan i Helsingfors. De eksperimentelle metodene og resultatene er presentert i doktorgradsavhandlingen til T.A. Knuuttila som kan lastes ned her. Pressemelding

• I februar 2003 var den laveste observerte temperatur utenfor laboratorier i Boomerang Nebula, med temperatur på 1,15K. Stjernetåken er 5000 lysår fra jorda, i stjernebildet Kentauren. Avisomtale 21. februar 2003 Arkivert 1. september 2006 hos Wayback Machine.