Hegesias
From Wikipedia, the free encyclopedia
Hegesias (gresk: Ἡγησίας; virksom rundt 290 f.Kr.)[1] fra Kyrene var en gresk kyreneisk filosof i antikken.
Kyreneikere var en videreføring av Sokrates, som i enkelte uttalelser går langt i retningen av å erklære velbehaget eller det lystbetonte (det som er ettertraktelsesverdig) som det høyeste gode.[2] Kyreneikere utviklet dette videre, særlig ved Aristippos, til en konsekvent lære, og Hegesias tok den samme konsekvente hedonistiske standpunkt, men avvek ved å argumentere at lykke er umulig å oppnå. Heller ikke livet er verdt å leve.[2] Han argumenterte at målet med livet er å unngå sorg og smerte. Konvensjonelle verdier som rikdom, fattigdom, frihet og slaveri er alle likegyldige, og fremmet ikke mer behag enn smerte.
Hegesias' lære er bare kjent fra Diogenes Laertios' omtale og fra mindre notiser hos Cicero som hevdet at Hegesias skrev en bok kalt Selvdød ved sult. Den skal ha overbevist mange om at døden er mer tiltrekkende enn livet, og således fikk Hegesias forbud mot å undervise i Alexandria. Det har blitt fremmet muligheten av at han var påvirket av buddhistisk lære.