From Wikipedia, the free encyclopedia
Diogenes Laertios (gresk: Διογένης Λαέρτιος, latinisert Diogenes Laërtius) var en gresk filosofihistoriker, som levde rundt år 200 e.Kr. Man antar at han har fått sitt etternavn fra byen Laerte i Kilikia i Lilleasia, eller fra den romerske familien Laërtii. Han er forfatteren bak et senantikt filosofihistorisk verk bestående av 10 bøker, som er den viktigste sekundærkilden som er på området. En av de mest brukte navnene på verket er Liv, lære og utsagn av kjente filosofer.
| Diogenes Laertios | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 180 | ||
| Død | 240 | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, biograf, filosof, filosofihistoriker | ||
| Nasjonalitet | Romerriket | ||
Nesten ingenting er kjent fra hans liv. Han må ha levd en gang etter legen og filosofen Sextus Empiricus (ca. 200 e.Kr.), som han nevner i sin tekster, og før Stephanus av Bysants (ca. 500 e.Kr.), som siterer ham. Det er sannsynlig at han var virksom på den første halvdelen av 200-tallet under regimet til Alexander Severus (222–235) og dennes etterfølgere.
Diogenes Laertios’ egne meninger er vanligvis uvisse. Av noen ble han sett på som en kristen, men det synes mer antagelig at han enten var en skeptiker eller, mer sannsynlig, en epikureer.[1] Det verk som har gjort ham kjent er Peri biōn dogmatōn kai apophthegmatōn tōn en philosophia eudokimēsantōn, fritt oversatt som Liv, lære og utsagn av kjente filosofer. Det var skrevet på gresk og bekjenner seg til å gi en opptegnelse over livene og utsagnene til greske filosofer. Selv om på sitt beste er en ukritisk og lite filosofisk samling ligger dens verdi i at den har gitt ettertiden et innsyn i de private livene til de greske filosofer, på samme måte som fikk Montaigne til å utbryte at han ønsket at det istedenfor én Diogenes Laertios hadde vært mange.
Han behandler sitt emne i to deler som han beskriver som de joniske og italienske skoler; inndelingen er noe tvilsom og synes å ha blitt tatt fra en tapt doxografi (lovprisning) av Sotion. Biografiene til den siste begynner med Anaximander og slutter med Kleitomakos, Theofrastos, Krysippos fra Soli, mens den siste begynner med Pytagoras og avslutter med Epikur. Den sokratiske skolen, med dens ulike grupper, er klassifisert som jonisk, mens eleaterne og skeptikerne blir plassert under den italienske skole.
Det meste av den siste boken er viet Epikur og inneholder tre svært interessante brev adressert til Herodotos, Pythokles og Menoikeus. Hans fremste autoriteter er Diodes av Magnesias Korte notiser om filosofer og Favorinos’ Diverse historie og minner. Fra utsagn til Burlaeus (Walter Burley, en munk på 1300-tallet) i dennes verk De vita et moribus philosophorum kan det synes som om teksten til Diogenes må ha vært mer omfattende enn hva som eksisterer i dag. I tillegg til sitt ovennevnte verk var han også forfatter til av en bok på vers om berømte menn.
Hovedverket Liv, lære og utsagn av kjente filosofer finnes oversatt til engelsk i Loeb-biblioteket (to bind) som Diogenes Laertius, Lives of Eminent Philosophers, med en engelsk oversettelse av R. D. Hicks, M. A., fellow ved Trinity College, Cambridge. I to bind, Harvard University Press og William Heinemann Ltd, Cambridge Massachusetts og London. (Gresk og engelsk parallelltekst). E-tekst, se nedenfor.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
