Havenergi er et begrep som viser til ulike typer fornybar energi fra havet. Havenergi kan omfatte bølgekraft, tidevannsenergi, saltkraft og varme fra havet. Noen bruker også begrepet i forbindelse med offshore vindkraft. Bioenergi fra havet omfattes vanligvis ikke av dette begrepet. Havenergi står i dag for en meget liten del av energiproduksjonen i verden.
Tidevannskraft
Solen og månen påvirker verdenshavene ved at det dannes tidevann på grunn av gravitasjon. På steder langs kysten der det er sund og streder kan store vannmasser få stor hastighet som kan utnyttes.[1] Energipotensialet kan være i området 500–1000 W/m² i tverrsnittet av strømmen.[1]
Bølgekraft
Bølgekraft som tar opp energien fra havdønninger og tidevannskraft, der energi fra tidevann utnyttes, er to former av vannkraft med fremtidig potensial. Et demonstrasjonsanlegg drives av Ocean Renewable Power Company på kysten av Maine og er koblet til kraftnettet, tidevannskraftverket i Bay of Fundy utnytter en av verdens sterkeste tidevannsstrømmer.[2][3]
Utnyttelse av bølgekraft blir gjort på forskjellige måter, blant annet med en svingende vannsøyle i form av et tårn satt opp ved kysten, der bølgene fanges opp og ledes inn i tårnet. Når vannsøylen beveger seg opp og ned oppstår en kraftig luftstrøm inn og ut av tårnet, som driver en turbin som igjen driver en generator. Andre konsepter har også blitt satt i drift, blant annet flytende konstruksjoner festet på havbunnen. Når disse konstruksjonene beveger seg opp og ned på vannflaten i takt med bølgene, kan energien utnyttes.[4]
Saltkraft
Saltkraft går ut på at forskjellen i saltinnhold mellom sjøvann og ferskvann utnyttes. Osmotisk trykk mellom sjøvann og ferskvann tilsvarer en vannsøyle på 270 m. Om en har membran mellom to beholdere med saltvann og ferskvann, vil vannmolekyler trenge gjennom membranen og skape trykk. Denne energien kan utnyttes i spesielle kraftverk i elvemunninger ved havet. Teoretisk kan hver 1 m³ med ferskvann som renner ut i havet, generere en energimengde på 0,7 kWh. En regner med at virkningsgraden for slike kraftverk vil være nokså lav, anslagsvis 60 %.[1][5][6]
Havstrømkraft
Havstrømkraft kan sammenlignes med tidevannskraft, men går ut på at de store havstrømmene utnyttes til energiproduksjon. Havstrømmene oppstår på grunn av jordrotasjon og samspillet mellom solen og månens gravitasjon, samt termiske fenomener. For eksempel har Golfstrømmen en hastighet på fem knop enkelte steder.[1] I Norge har Hammerfest Energi bygget et forsøksanlegg med en turbin på 300 kW på bunnen av Kvalsundet. Imidlertid ga en opp satsingen i Norge i 2008, og fortsatte med forsøk på utnyttelse av havstrømmer utenfor Skottland.[7][8]
Havvarmekraft
Havvarmekraft bruker temperaturforskjellen mellom kjøligere dyp og varmere overflatevann, hvor temperaturforskjellen kan være oppimot 20 °C.[1] Bare noen få forsøksinstallasjoner har blitt utviklet til kommersielle anlegg.[10]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
