From Wikipedia, the free encyclopedia
Saltkraft er kraft som utvinnes når ferskvann og saltvann avskilles ved hjelp av en membran. Ved å adskille ferskvann og saltvann med en membran, vil vannet prøve å stabilisere forskjellen på salt i de to kammerene. Siden membranen slipper ferskvannet igjennom, men ikke saltet, vil ferskvannet trekkes inn i kammeret med saltvann, og dermed øke trykket. Dette fenomenet kalles osmose. Trykket gir saltvannet større fallenergi, som kan brukes til å drive en turbin som produserer elektrisk strøm. Denne energien kan hentes ut uten andre konsekvenser enn at ferskvann og saltvann blandes på samme måte som i utløpet av en elv. På Tofte i Hurum åpnet Statkraft den 24. november 2009 verdens første kraftverk basert på osmose, nemlig Statkraft Hurum saltkraftverk (Statkraft Osmotic Power Prototype).
Osmose er et fenomen som brukes i naturen av alle levende organismer, ikke minst planter.
Det er utformingen av membranen som er den store teknologiske utfordringen. En osmotisk membran har maskevidde ned mot 1/10 mm. Den stopper klor og natrium, men slipper vannmolekylene gjennom. Membranen består av et porøst bæreskikt. På dette ligger den osmotiske membranen med en tykkelse på 50-100 nanometer. Oppgaven er å lage membranen slik at den får størst mulig gjennomstrøming av vannmolekyler. Arealkravene er enorme og en opererer med tall som 1000 m2 membranflate per m3 der avstanden mellom membranflatene kan være 0,5 – 1 mm.
Byggingen av verdens første saltkraftverk har vært planlagt på Tofte i Hurum siden sommeren 2008. Det ble åpnet 24. november 2009 og basert på osmose, under navnet Statkraft Hurum saltkraftverk (Statkraft Osmotic Power Prototype). Dette anlegget får et vannforbruk på 10 liter ferskvann og 20 liter sjøvann per sekund. En forventer et effektuttak på 2-4 kW. Med bedre membraner antas det at effekten for et slik anlegg kan økes til ca. 10 kW. Forsøkene med saltkraft ble i 2014 nedlagt «grunnet manglende markedsutsikter».[1]
Teoretiske overslag antyder at det der elver renner ut i salt havvann kan en i Norge generere ca. 12 TWh per år, tilsvarende ca. 10% av Norges energibehov. [2] Saltkraft er en fornybar energikilde som ikke bidrar til utslipp av CO2. Men det er foreløpig forsket lite på hvordan, og i hvilken grad, saltkraft kan påvirke miljøet. Et slikt kraftverk på et areal tilsvarende Ullevaal Stadion, antas å kunne produsere strøm nok til 10 000 husstander. Av økonomiske og praktiske hensyn kan saltvannsanleggene plasseres der en elv møter havet. Her har en tilgang på ferskvann og saltvann. Det resulterende brakkvannet tilføres havet. I en kontinuerlig prosess vil dette i ubetydelig grad påvirke miljøet.
Til nå har det ikke lønt seg å utnytte saltvannets energi kommersielt, men takket være ny forskning åpnet Statkraft den 24. november 2009 verdens første kraftverk som på forsøksbasis og i liten skala laget strøm av saltvann ved osmose. Saltkraftverk kan bygges alle steder hvor ferskvann møter saltvann. Det er også mulig å bygge et saltkraftanlegg under jorden slik at det ikke vil være synlig i naturen. Fordi det ikke er avhengig av vær og vind blir saltkraft sett på som en sikker energikilde som kan brukes hele tiden. Systemet krever blanding av 1 del ferskvann med 2 deler saltvann. Selv om systemet ikke medfører direkte forurensning, vil det kunne medføre betydelige endringer ved elvemunningen.
Det franske energiselskapet Compagnie nationale du Rhône (CNR) innledet i 2023 samarbeid med selskapet Sweetech om bygging et saltkraftverk ved munningen av Rhône, som skal kunne produsere 4 TWh per år når det er fullt utbygd i 2030. [3]. I global målestokk kan saltkraftverk ha et potensial på 1600-1700 TWh per år. Så lenge det er ferskvann i elvene vil dette være en evigvarende energikilde uten forurensning.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
