Hasle kirke (Aarhus)
kirke i Aarhus From Wikipedia, the free encyclopedia
Hasle kirke er en dansk kirke som ligger i Hasle, en forstad til Aarhus, nord for Viborgvej. Den ble oppreist på 1100-tallet, mens klokketårnet og våpenhuset ble lagt til senere. På 1800-tallet gikk kirken gjennom flere ombyggelser.
| Hasle kirke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Aarhus kommune | ||
| Bispedømme | Aarhus stift | ||
| Sogn | Hasle sogn | ||
| Byggeår | 11. århundre | ||
| Beliggenhet | |||
 Hasle kirke 56°10′11″N 10°09′40″Ø | |||
Døpefonten er fra samme periode som kirken, altertavlen er fra 1600-tallet og har blitt renovert flere ganger. Dåpsfatet er også fra 1600-tallet, mens mesteparten av kirkens øvrige inventar er fra 1900-tallet. Bygget inneholder to relieffer innhugget i stein; en messiasfigur innendørs og en hjørnesten med tre figurer på et av yttermurens hjørner. Det finnes flere gravminner i kirken, hvor en er i romansk stil mens flere andre stammer fra 1600-tallet.
I den østlige delen av kirkegården er det oppreist en minnestein for gjenforeningen i 1920, med innskriften "Rejst til minde om genforeningen 1964 - 1920". Historikeren Paul Holt (1900-80) er gravlagt på kirkegården.
Hasle kirke var et av Århus domkapitels eldste prebender, bygget på 1100-tallet.[1]
Tårnet ble oppført mot slutten av 1400-tallet, og kirkeklokken ble installert i 1577.[1]
Kongen gav i 1968 kirken til sognepresten Hans Christensen Lundegaard. Lundegaards etterkommer, Bertel Mygind, overførte kirken til Christan Althalt i Lyngbygård i 1716. Kirken tilhørte Lyngbygård de neste 60 årene, frem til Johan Arnt Althalts enke gav kirken til Jens Lassen i Gråmølle den 26. april 1776. Allerede 19. desember samme år erklæret Andersen Rasmussen i Brendstrup i en melding til biskopen at han da var kirkens eier. Etter Rasmussens død solgte arvingene kirken videre til Rasmus Faurschou i 1809, som overførte kirken til sønnen JEns Lassen Faurschou i 1860.
Det nåværende våpenhuset ble oppført mellom 1871 og 1872, som da erstattet det opprinnelige våpenhuset som var oppført med bindingsverk. Våpenhuset ble utvidet i 2005.[1]
Kirken ble renovert mellom 1879 og 1880, og fasaden ble restaurert i 1903. 1. januar 1911 ble kirken omgjort til selveie i sammenheng med avløsningen av tiende. I 1965 ble kirken igjen renovert.
Koret og midtskipet er romanske og stammer fra midten av 1100-tallet. Senere ble et sengotisk kirketårn tilføyd på vestsiden, og på sørsiden ble et våpenhus oppført mellom 1871-72 som erstatning for et tidligere våpenhus i bindingsverk.[2]
De eldste delene av kirken er oppført i granittkvadre, med markstein og kløyvd kampestein innvendig. Murene er siden blitt reparert med tegl. På nordsiden av midtskipet står et av de opprinnelige vinduene, som på utsiden står i en nisje. Døren på nordsiden er forsvunnet, men døren på sørsiden er velbevart i en dekorert portal i kvadersten.[3]. Kirken har et treloft som ble fornyet mellom 1684 og 1685. Loftet ble i 1862 beskrevet som perlefarget, men loftet i koret og midtskipet ble få år senere gipset. Bjelkene i loftet er i dag synlige og gråmalte. I samme beskrivelse ble gulvet i midtskipet beskrevet som bygget av murstein, med to liksteiner i midtgangen. I koret ble det lagt nytt gulv etter at en begravelse på begynnelsen av 1800-tallet hadde ført til en fordypning i gulvet. I dag er gulvet flisbelagt, med unntak av i koret hvor et sementgulv er tildekt med et teppe.[2]
I 1933 og 1956 ble det avduket fem innvielseskors fra sengotikken: Et på nordveggen i koret, et på hver side av korbuen mot midtskipet og et på hver av langveggene i midtskipet. Alle er hengt opp omtrent 180 cm over gulvet.[2]
De tre spissbuede vinduene på sørsiden ble utstyrt med jernsprosser i 1863-65, som erstattet de runde trerammene. To jernvinduer på nordsiden ble inkludert få år senere.
I 1909 fikk kirken en ovn for oppvarming, som på 1920-tallet ble erstattet med en mer moderne enhet. Elektrisk oppvarming ble installert i 1956, før fjernvarme ble installert i 1968.
En del av kirkens ytre fasade er i dag renset, så kvadrene er mer synlige. Koret, tårnet og våpenhuset samt de øvre gavlene på midtskipet er hvitkalket.
Sørportalen og andre romanske dekorasjoner
Sørportalens åpning er 202 cm høy og 110 cm bred og har store karmsteiner; den østre er i ett stykke med målene 192 cm høy, 79 cm bred og 32 cm dyp. Tverrliggeren har et uthugget tympanonelt med avbildning av den korsfestede kristus. Under tverrliggeren og langs siden på den østre karmsteinen som vender inn mot åpningen finner man et plantemønster. På fronten er det innhugget to løver, en stor med hodet vendt opp og ryggen mot portalåpningen og en mindre med hodet mot portalåpningen, som ser på den større løven. Begge løvenes haler ender i plantemotiver.[1] På nederste trinn, som danner basen for den vestlige karmsteinen, er det uthugget et menneskehode, som enten har en lue eller hårpryd på hodet.
Øst for tverrliggeren er det uthugget et dyr med fire føtter, hale og synlige ribbein. Der er også en løve i gulvhøyde på hver side av portalen, som fortærer en drage og en mann.[4].
På tårnets sørvestlige hjørne finner man et hjørnekvader med et underlig motiv. Mot sør ser man et om lag 3 cm høyt relieff av en mann og en kvinne forfra. Mannen har en kraftig bart, en kofte med korte armer og bærer en flat lue med bånd. Han tar tak i kvinnens skjørt med sin høyrehånd. Kvinnens venstrehånd strekker seg til vestsiden av kvadren, hvor den holder rundt en ringlignende gjenstand som befinner seg i munnen på et vesen med en menneskekropp - uten armer - og et dyrehode, som er ikledd et skjørt.[1]
Det finnes flere forskjellige tolkninger for hjørnekvadren. Mouritz Mackenprang mente at det var en illustasjon om historion om "den dumme djevelen", mens T. Hinrichsen i "Sponsalien-Stein" i Wissenschaftsberichte aus der Universität Hamburg, VIII (1975), s. 152-159, ser på det som en djevel i en eselskikkelse som glefser etter ringen, noe han tolker som et symbol på ekteskapspakten mellom mannen og kvinnen. Hjørnekvadren har også et sagn tilknyttet, som sier at den var oppsatt til minne om at to menn hadde overfalt og drept en tredje.
Koret
Forskjellen i hvordan mursteinene i koret er organisert i forhold til midtskipet indikerer at de ikke ble oppført samtidig.[5].
Korbuens konsoller er på langsidene dekorert med båndslyng og tovstav, hvor endeflatene mot skipet har løver hvis haler avsluttes i bladornamenter.[6]
Tårnet
Det sengotiske tårnet, som er i to etasjer, er oppført i munkesten, mens fasadene - især mot vest og nord - inneholder en del granittkvader, trolig tatt fra skipets vestgavl. Tårnrommet har et treloft og er forbundet med midtskipet via en spissbuet arkade som stikker høyere opp en midtskipets loftsbjelker. I klokkestokkverket er der flatbuet åpning mot sør og en spissbuet åpning mot nord, mens åpningene mot øst og vest er rundbuede. Før 1956 hang kirkeklokkene i åpningen mot høst, men ble da flyttet til takrommet.
Noen årstall som er risset inn i tårnet henviser trolig til mer omfattende reparasjoner, men omfanget er ikke kjent. På vestgavlen er det risset inn 1749, og på sørsiden står det 1839 med RFTF over, som trolig står for Rasmus Faurschou og hans kone (Johanne) Kathrine, trolig kalt Trine.
Våpenhus
Våpenhuset ble bygd i 1871-72 og består i hovedsak av små gule stener og en gavl med horisontale trinn. Forgjengeren fra 1681-82 i bindingsverk fikk et vindue på 1860-tallet. Kirken hadde et våpenhus før det nåværende. I 2005 ble det restaurert og utvidet.[7].
Alterbordet er fra 1955 og lagd av granittkvader, mens altertavlen er fra rundt år 1600.[6] Den er i renessansestil og består av eik og furu. De tre smale feltene innrammes av glatte søyler, hvis kapitél trolig er korintiske av opprinnelse. Øverst ser man en lav trekantsgavl. I midtfeltet finner man i dag et maleri av John Sparre Christensen som viser nattverden skjærtorsdag. Dette erstattet i 1981 et maler fra 1841 av Søren Lave Hiernsøe som viste korsfestelsen, med Maria på kne ved foten av korset.[6] En forstørret utgave av maleriet var mellom 1844 og 1883 inkludert i altertavlen i Skejby kirke. Opprinnelig var det trolig et maleri av korsfestelsen som var malt direkte på treet, men det eneste spor av dette er en 10 cm bred plate som senere ble brukt som forsterkning på baksiden av tavlen. Det ble erstattet en gang rundt 1820 av et oljemaleri som trolig var en avbildning av nattverd. Et fragment av maleriet på 62x27 cm bevares i Den Gamle By.[2]
I 1933 ble altertavlen oppusset av Nationalmuseet ved Povl Jensen. Han kunne konkludere med at tavlen hadde blitt malt over i 1687, 1729, 1820, omtrent 1840 (trolig 1841) og rundt 1875 (trolig 1878). Maleriet fra 1841 ble igjen satt i altertavlen etter oppussingen, etter at det i 1905 hadde blitt erstattet av en utgave av Bertel Thorvaldsens Kristus fra Vor Frue Kirke i gips.[6]
Hiernsøes altermaleri kan i dag finnes på nordveggen i tårnet, ved siden av orgelet.
Kirkens alterkalk og patene ble erstattet i 1882 etter en brann i prestegården. Det tidligere settet hadde blitt kjøpt under en auksjon i Aarhus en gang mellom 1683 og 1684. Alterstakene ble kjøpt for ni sølvdaler en gang mellom 1685 og 1686, og er 40 cm høye.
Alterringen er fra 1955, og kirkens messehagel er fra 1982, designet av Flemming Bau og vevet av Inge-Lise Bau.
Kirkens døpefont er i romansk stil av granitt med rødskjær. Det antas at den er like gammel som kirken, og stammer i så fall fra 1100-tallet.[6] Skålen har en diameter på 70,5 cm. På sidene er det utskåret tre par løver hvor hvert par har et felles mannshode.[8] Halene ender i en palmekrone. Foten på døpefonten er utformet som et omvendt terningkapitél med en tykk avrundet kant. I bunnen av hvert hjørne er der et menneskehode med skjegg og store øyer. Nederst på foten er det utskåret buefelt med palmeblader, med menneskehoder over buene. Fonten har vært plassert forskjellige steder i kirken. I 1862 stod den i koret, nær nordsiden av korbuen. I 1917 stod den i det nordvestlige hjørnet i midtskipet, og i 1953 ble den flyttet ut mot midtgangen.[2]
Døpefatet har en diameter på 45 cm og stammer fra rundt 1600,[6] og er laget av messing. I bunnen er der en blomst med inskriften "Got sei mit uns" repteret fire ganger. Den nåværende dåpskannen er fra 1962 og erstattet da en kanne i tinn fra rundt 1862.[2]
Prekestolen stammer fra 1878 og er av renessansestil.[6] Den er malt grå med blå arkadefelt og noen forgyllede detaljer. Rundet kanten langs toppen finner man innskriften "Alt kød er som græs men Herrens ord bliver evendelig", en forkortet utgave av 1 Pet 1,24-25. Kirkebenkene stammer også fra 1878.[2]
Orgelet er av "Hørve"-typen og ble bygget av Th. Frobenius & Co. i 1963.[6] Det har ti stemmer, sammenlignet med det forrige orgelets fire, som stammet fra 1925 og var bygget av A.C. Zachariasen i Aarhus. Det ble donert til kirken i 1926 av gårdseier Møller og ombygget i 1956 av A.C. Zachariesn & Søn.[2]
Av belysning har kirken to lysekroner i midtskipet samt to mindre i koret og våpenhuset. Alle er fra 1956. Kirkens votivskip heter Haabet og er et tremastet fullrigger. Skipet ble sammensatt og donert av J.Chr. Nielsen i 1950.
På skipets nordlige vegg henger et krusifiks laget av Niels Helledie som ble kjøpt i 1993.[6]
Kirkeklokken er støpt av Hamen Meier i 1577 og har en diameter på 62 cm. Den har to innskrifter på halsen: "Harmen Meier hat mir gegaten" og "Verbvm dommini manet in aeternvm. anno 1577". Den tyske teksten er i majuskler i renessansestil, mens den latinske teksten er skrevet med versaler hvor bokstaven N er forkorttet. Klokken ble tatt ned og reparert i 1955 etter at en revne oppstod.[2]
I tårnets vestmur kan man finne en romansk gravsten som ble avdekket i 1978. Den er utformet i lysegrå granitt og er formet som et trapes. Målene er 125x42-37 cm. Utsmykningen er ikke lenger lett å skjelne, men sentralt finner man et stort prosesjonskors med ringer rundt korsstaven og i møtet mellom korsstaven og korsarmene, som flettes inn i hverandre. På hver side av stangen står en person med en utstrakt arm; den ene foran stangen og den andre bak. De to er iført drakter som rekker til knærne og har kjegleformete luer. En engel med en glorie bærer korset.[1]
På sørsiden av tårnet er der tre gravstener. Fra vest til øst:
- En gråhvit kalksten på omtrent 170x110 cm fra rundt 1600 med en sekundær innskrift som trolig stammer fra 1762. Nederst er der en bred ramme rundt et nesten kvadratisk skriftområde, med et bånd som omkranser en engel med et skjold med innskriften IHS. Den opprinnelige innskriften er fjernet, og den sekundære er utydelig. Ifølge en protokoll fra 1862 stod det: "Jens Sørensøn, f. i Liisberrig, d. 17[81], [83] år gl., og hans to hustruer, Maren Nielsdatter, f. i Hasle 1708, d. 1761, 53 år gl., og [Hanne Michelsdatter (?)], f. i Aarhus?] 17??, d. 1781". Da innskriften ble påført lå stenen i kirkegården ved det sørøstlige hjørnet av våpenhuset.<name=natmus />
- En hvitgår kalksten på 178x134 cm fra 1674. Et skriftfelt ved bunnen er omkranset av en portal med søyler, hvor buen har innskriften "Kast din omhv paa Herren hand skal forsørge dig. Psalm. 55". Postamentet har innskriften "De som søge mig aarle skvlle finde mig. Prov. 8". Innskriften på selve gravstenen er relativt utydelig, men gengis her etter Danmarks Kirker, som ikke påstår å ha en fullstendig ordret transkripsjon: "Iørgen Pedersøn, f. i Brenstrvp, død i Hasle 16[], [] år gl., med sin hustru Anna Lasdaatter, død 8. aug. 1668, 61 år gl., efter 38 års ægteskab (8 sønner og 6 (?) døtre). 1674". I 1862 lå stenen i midtskipets midtgang, nært koret.[2]
- En rødlig kalksten på 170x107 cm fra omtrent 1650 med en sekundær innskrift og videre bearbeiding som stammer fra rundt 1704. Kun deler av den originale innskriften er bevart, noen henvisninger på nederste del av rammen som forklarer scenene nederst på stenen. Til venstre "Genesis 32,25" – Jakobs kamp mot engelen – og til høyre "Joh. 11, 32" – Maria kneler for Jesu fødsel – og midt mellom disse "Joh. 3,14" – kobberslangen i ørkenen. Den sekundære innskriften er "Niels Espens, f. i Braban, boede og døde her i byen 1704, 62 år gl., og hustru, erlig og gudfrygtig dannequinde Maren Rasmusdatter, f. her i byen, død 16[99?], ? år gl., efter 31 års ægteskab (1 søn og 5 døtre)". De to portrettene i øvre venstre og høyre hjerne, på hver side av en korsfestelsesscene, ble noe endret i 1704. I 1862 lå stenen ved sørsiden av midtskipet, nær koret.[2]
Frem til sommeren 2005 kunne man også finne to gravstener på vestsiden av våpenhuset. I forbindelse med restaurering og utvidelse av våpenhuset ble de to flyttet til kapellet.
Observasjoner fra 1862 beskriver en muret inngangsportal som på et punkt etter 1883 ble erstattet med et par søyler og en dobbel jernport.[9] De nåværende trappene og støttemurene av kampesten med busker ble bygget i 1956.[9]
Frem til 1917 var kirkegården omkranset av et stengjerde med en rekke asketrær.[9]. I 1917 ble sørsiden oppusset, og kirkegården ble senere utvidet mot nord og øst. Deler av den originale muren, som var 30x50 meter, er derfor ikke blitt bevart.[9]
I det sørvestlige hjørnet av kirkegården står en gravsten for Christian Nissen Fausbüll med følgende innskrift (linjeskift markert med /): "CHRISTIAN/ NISSEN FAUSBÜLL/ * 1.10.1779 † 23. 9. 1840/ Sognepræst/ til Hasle, Skejby og Lisbjerg/ 1833 – 1840/ Stamfader til den kongenrigske/ Gren af Slægten Fausbøll/ DOROTHEA APPOLONE/ F. HAKSEN/ * 20.10.1780 † 29.1.1863/ Slægtssamfundet Fausbøll/ satte dette Minde". Pastor Fausbüll var far til Michæl Viggo Fausbøll (1821-1908).
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
