norsk arkitekt From Wikipedia, the free encyclopedia
Håkon Andreas Christie (1922–2010) var en norsk arkitekt, kjent for sitt arbeid med de norske stavkirkene.
Håkon Andreas Christie | |||
---|---|---|---|
Født | 30. aug. 1922[1] Nannestad | ||
Død | 14. des. 2010[1][2] (88 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Arkitekt, arkeolog | ||
Embete | Førsteantikvar | ||
Utdannet ved | Norges tekniske høgskole | ||
Ektefelle | Sigrid Christie (1949–)[1] | ||
Far | Hartvig Caspar Christie | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Ullern kirkegård[3] | ||
Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
Utmerkelser | Grosch-medaljen (2005) St. Olavs Orden | ||
Arbeidssted | Riksantikvaren | ||
Kjent for | restaurering av stavkirker | ||
Viktige verk | Norges kirker | ||
Christie ble født på Holter prestegård i Nannestad i Akershus. Hans mor, Elisabeth Theodora Stabell (1898–1977) var redaktør av firebindsverket Prestegårdsliv (1966–69) og faren Hartvig Caspar Christie (1893–1959) var prost og stortingsmann for Høyre.
Christie studerte arkitektur ved arkitektlinjen ved NTH i Trondheim, og i 1949 ble han uteksaminert med en diplomoppgave om restaurering. I studietiden arbeidet han med undersøkelser, oppmåling og utgraving av middelalderbygninger i Bergen og Trondheim som assistent for arkitekt Gerhard Fischer, blant annet ved Nidarosdomen, Håkonshallen og Bergenhus festning. I 1944 ble han engasjert av Riksantikvaren og ansatt der i 1950. Fra 1979 var han ansatt som førsteantikvar til han ble alderspensjonist i 1991. Deretter ble han engasjert som forsker hos Riksantikvaren og fra 1994 ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).
I 1949 giftet han seg med Sigrid Marie Bing Refsum (1923–2004) og sammen arbeidet de for bevaring og vern av kulturarven ikke minst med bokverket Norges kirker.
Christie gjorde et banebrytende arbeid innen norsk stavkirkeforskning og skrevet en rekke verk om emnet. Ikke minst er hans tegninger av stavkirkene av stor verdi.
Håkon Christie ble i 1976 innvalgt i Det norske Videnskaps-Akademi. I 1995 ble han ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.[4] I 1999 fikk han Urnesmedaljen, og senere ble han æresmedlem i Fortidsminneforeningen.[trenger referanse] I 2005 ble han tildelt Grosch-medaljen[4][5] og hedret med æresmedaljen Europa Nostra.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.