tysk politiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Gregor Gysi (uttales «gisi», født 16. januar 1948 i Berlin) er en tysk politiker (SED/PDS/Die Linkspartei/Die Linke). Fra 1989 til 1993 var han leder i PDS, og i 2002 var han senator i delstaten Berlin. Han har siden 2005 vært medlem av det tyske parlamentet (Forbundsdagen).
Gregor Gysi | |||
---|---|---|---|
Født | 16. jan. 1948[1][2][3][4] (76 år) Berlin | ||
Beskjeftigelse | Politiker, advokat, skribent, arrangementvert | ||
Embete |
| ||
Akademisk grad | Dr.juris (1976–) | ||
Utdannet ved | Humboldt-Universität zu Berlin | ||
Ektefelle | Andrea Gysi (1996–2013) | ||
Far | Klaus Gysi | ||
Søsken | Gabriele Gysi | ||
Parti | Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (1967–1990) Die Linkspartei (1990–2007) Die Linke (2007–) Arbeit & soziale Gerechtigkeit – Die Wahlalternative (2005–2007) | ||
Nasjonalitet | Tyskland Øst-Tyskland | ||
Medlem av | Gemeinsamer Ausschuss Vereinte Dienstleistungsgewerkschaft[5] 1. FC Union Berlin | ||
Utmerkelser | Orden wider den tierischen Ernst (2017)[6] Morenhovener Lupe (2017) Goldene Henne (2018) | ||
Signatur | |||
Gregor Gysi vokste opp i en kommunistisk funksjonærfamilie. Hans far Klaus Gysi stammer fra en jødisk familie, ble medlem i KPD i 1931 og arbeidet illegal politisk i nazitida. Klaus Gysi var forlegger og ble ambassadør og kulturminister i DDR. Gregor Gysis mor het Irene. Gregor Gysi har vært gift to ganger og har tre barn. Hans søster er skuespillerinnen Gabriele Gysi. Den britiske forfatteren Doris Lessing er hans tante.
Gysi var ferdig utdannet jurist i DDR i 1970, og forsvarte som selvstendig advokat blant annet flere kjente systemkritikere som var tiltalt av DDR-regimet (Rudolf Bahro, Robert Havemann, Bärbel Bohley, Rainer Eppelmann). Senere ble det hevdet at Gysi arbeidet som angiver for Stasi. Med stemmene til CDU/CSU, SPD og Bündnis 90/Die Grünen slo Forbundsdagens immunitetsutvalg fast at Gysi var Stasi-angiver under dekknavnet «IM Notar», at han gav viktig informasjon videre til SED-myndighetene og var involvert i undertrykkelsen av den demokratiske opposisjonen i DDR. Til tross for votumet fra de politiske konkurrentene sine fikk Gregor Gysi medhold av domstolene. I 2009 dømte den øvre domstolen i Hamburg (Hanseatisches Oberlandesgericht Hamburg) at den tyske TV-Kanalen ZDF ikke får fremstille Gregor Gysi som angiver for Stasi og bøtela denne påstanden for fremtida med opp til 250 000 Euro.[7]
I 1967 ble Gysi medlem i SED, Sozialistische Einheitspartei Deutschlands, kommunistpartiet i DDR. I 1989 stod han fram for offentligheten som en av lederne for reformbevegelsen i DDR. 9. desember 1989 ble han valgt til leder av SED, der de reformvennlige nå hadde flertall. Året etter ble SED omdøpt til PDS, Partei des Demokratischen Sozialismus, under ledelse av Gysi.
Fra mars til oktober 1990 var Gysi representant i det første og eneste fritt valgte Folkekammeret i DDR, deretter var han fra oktober 1990 til februar 2002 representant i det tyske parlamentet, Forbundsdagen. Fra 2001 til 2002 var han medlem av delstatsforsamlingen i Berlin. Han var kortvarig senator i Berlin i 2002.
I 2004 var Gysi mye syk, og hadde flere sykehusopphold.
Ved parlamentsvalget i 2005 vant Gysi direktemandatet i valgkretsen Treptow-Köpenick i Berlin med 40,4 prosent av stemmene. Ved valget i 2009 vant han direktemandatet igjen med 44,4 prosent. Gysi er parlamentarisk leder for partigruppen Die Linke i Forbundsdagen.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.