partisamarbeid i Tyskland From Wikipedia, the free encyclopedia
CDU/CSU alternativt «Unionspartiene» eller bare Die Union («Unionen»), er samarbeidet mellom de to tyske kristendemokratiske søsterpartiene Christlich Demokratische Union (CDU) og Christlich-Soziale Union (CSU).
CDU/CSU | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Tyskland | ||
| Grunnlagt | 1949 | ||
| Ideologi | Kristendemokrati | ||
| Politisk posisjon | Sentrum-høyre | ||
| Nettsted | www.cducsu.de (de) | ||
.svg)
CDU finnes som delstatsparti i 15 av Tysklands 16 delstater, mens CSUs virksomhet er begrenset til delstaten Bayern. Partiene stiller aldri til valg mot hverandre. Partiene har siden 1949 med unntak for noen få uker i 1976, hatt en avtale om fraksjonsfellesskap i Forbundsdagen. Ved valgene til Forbundsdagen stiller de en felles kandidat til embetet som forbundskansler.
I desember 1946 møttes Tysklands kristendemokratiske partigrupperinger i Bad Godesberg og dannet et samarbeidsutvalg for okkupasjonssonene (Zonenverbindungsausschuss) med sekretariat i Frankfurt am Main. Formålet var å samle alle delstatspartiene til et nasjonalt møte. Konrad Adenauer som var leder av CDU i den britiske okkupasjonssonen, ble gitt oppdraget å samarbeide med Det allierte kontrollrådet om et samlet parti.[1]
Da det likevel ikke lyktes å bli enige om hverken sammenslåing, et felles program eller kandidater, ble det i steden etablert et samarbeidsråd (Arbeitsgemeinschaft) for CDU og CSU. I 1948 forlot Øst-CDU som arbeidet i den sovjetiske okkupasjonssonen samarbeidet. Styret i samarbeidsrådet som besto av Konrad Adenauer, Friedrich Holzapfel, Hugo Hickmann, Jakob Kaiser, Erich Köhler, Ernst Lemmer, Josef Müller, og senere Peter Altmeier var i virksomhet til 1950. På landsmøtet 20.–21. oktober 1950 ble et nasjonalt CDU endelig etablert, men da uten CSU.[1]
Slagordet Det fjerde partiet hadde helt fra fra 1960-årene vært yttrykk for ønsket om å etablere et landsdekkende borgerlig-konservativt parti til høyre for CDU/CSU. De to andre store partiene i Tyskland var da SPD og FDP. I et hemmelig møte i Kreuth i Bayern 19. november 1976, vedtok CSU med knapt flertall å oppheve samarbeidet med CSU i Forbundsdagen. Dermed kunne CSU bli landsdekkende, parallelt med CDU.[2] Etter forhandlinger fant partiene den 12. desember 1976 likevel tilbake til samarbeidet.[3]
| Samlede resultater for CDU/CSU ved valget til Forbundsdagen[4] | ||||
|---|---|---|---|---|
| Valgår | Avgitte stemmer | Stemmeandel | Medlemmer | Kanslerkandidat |
| 1949 | 7.359.084 | 31,0 % | 139 | Konrad Adenauer |
| 1953 | 12.443.981 | 45,2 % | 249 | Konrad Adenauer |
| 1957 | 15.008.339 | 50,2 % | 277 | Konrad Adenauer |
| 1961 | 14.298.372 | 45,3 % | 251 | Konrad Adenauer |
| 1965 | 15.524.068 | 47,6 % | 251 | Ludwig Erhard |
| 1969 | 15.195.187 | 46,1 % | 250 | Kurt Georg Kiesinger |
| 1972 | 16.806.020 | 44,9 % | 234 | Rainer Barzel |
| 1976 | 18.394.801 | 48,6 % | 254 | Helmut Kohl |
| 1980 | 16.897.659 | 44,5 % | 237 | Franz Josef Strauß (CSU) |
| 1983 | 18.998.545 | 48,8 % | 255 | Helmut Kohl |
| 1987 | 16.761.572 | 44,3 % | 234 | Helmut Kohl |
| 1990 | 20.358.096 | 43,8 % | 319 | Helmut Kohl |
| 1994 | 19.517.156 | 41,4 % | 294 | Helmut Kohl |
| 1998 | 17.329.388 | 35,1 % | 245 | Helmut Kohl |
| 2002 | 18.482.641 | 38,5 % | 248 | Edmund Stoiber (CSU) |
| 2005 | 16.631.049 | 35,2 % | 226 | Angela Merkel |
| 2009 | 14.658.515 | 33,8 % | 239 | Angela Merkel |
| 2013[5] | 18.165.446 | 41,5 % | 311 | Angela Merkel |
| 2017[6] | 15.317.344 | 32,9 % | 246 | Angela Merkel |
| 2021 | 11.178.298 | 24,1 % | 197 | Armin Laschet |
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
