art av spurvefugler i finkefamilien From Wikipedia, the free encyclopedia
Grønnfink (Chloris chloris) er en spurvefugl i finkefamilien (Fringillidae). Arten er inndelt i ti ulike underarter, hvorav nominatformen (C. c. chloris) er utbredt i store deler av Fennoskandia. Arten regnes både som både standfugl og trekkfugl, avhengig av utbredelsen. Ifølge IUCNs rødliste er den livskraftig.[3]
| Grønnfink | |||
|---|---|---|---|
.jpg)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Chloris chloris Linnaeus, 1758 | |||
| Synonymi | |||
| Carduelis chloris | |||
| Populærnavn | |||
| grønnfink[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Spurvefugler | ||
| Familie | Finkefamilien | ||
| Slekt | Chloris | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1  LC — Livskraftig | |||
| Norsk rødliste: | |||
 VU —
Sårbar | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | nåle- og blandingsskog | ||
| Utbredelse: | |||
 | |||
| Inndelt i | |||
| |||
Grønnfink blir omkring 14,5–16 cm lang og vekten ligger rundt 17–34 g.[4] Det er en kraftig bygd fugl med relativt stort hode og et kraftig nebb. Fjærdrakten er olivengrønn og har gule, grå og sorte innslag. Vingene og stjerten er gulgrønne, og stjerten synes godt når fuglen flyr. Hunnen er dusere utfarget, mer gulbrun, men med de samme gule fjærene på vingene og stjerten.
Grønnfinken er en selskapelig fugl og lever som oftest i flokker med mange individer. Ofte sammen med grønnsisiken, når den ikke hekker. Der det er mye mat, kan det samle seg store flokker. Arten eter frø, skudd og blomster fra en rekke arter. Om kvelden samles de også i store flokker i skogen for å overnatte, de sover i underskogen. Den er en av de få fugler som synger mens den flyr.
Arten er utbredt over nesten hele Europa (unntatt helt i nord), fra det nordlige Skottland og Fennoskandia og østover til Ural, samt sørover til Spania og det nordlige Afrika (fra Marokko til Tunisia) i vest og også østover til Kaukasus, samt de vestlige delene av Sentral-Asia. I det mest av utbredelsesområdet regnes den som en standfugl, men i fjellstrøkene i Norge og det nordlige Sverige, det nordøstlige Finland med Karelen og østover i nordlige Russland er den en trekkfugl. Arten overvintrer fra Tunisia og østover til Egypt og det nordvestre hjørnet på Den arabiske halvøy.[4] En del grønnfinker trekker sørover for vinteren, men det er også mange som overvintrer i Norge.
Grønnfinker er i hovedsak monogame og hekker i perioden mars–august, med en topp i mai–juni, og er forholdene gode kan et par få opptil 3 kull. Parene hekker solitært eller i løselige kolonier. Hunnen legger 4–6 egg som hun ruger på i 12–14 dager. Ungene forlater redet etter 13–16 dager.[4]
Det er kjent at arten har hybridisert med stillits (Carduelis carduelis), C. caniceps (ikke navngitt på norsk), korsikairisk (C. corsicana]) og tornirisk (Linaria cannabina).[4]
Inndelingen og rekkefølgen av den følger HBW Alive og er i henhold til Collar, Newton & Bonan (2017).[5] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[6] Navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle navn, men kun midlertidige beskrivelser i påvente av offisielle navn.
Arten har dessuten blitt introdusert på Azorene (C. c. aurantiiventris), til det nordøstre Argentina og Uruguay (ukjent underart), og til det sørlige Australia med Tasmania og til New Zealand med Chathamøyene (nominatformen).[4]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
