From Wikipedia, the free encyclopedia
Gottorps globus var en meget stor himmelglobus som ble bygget på midten av 1600-tallet ved Gottorp slott i dagens tyske delstat Schleswig-Holstein. Den var så stor at flere personer kunne sitte inni i den og betrakte en gjengivelse av stjernehimmelen på dens innside. På dens utside var Jordens kjente hav og kontinenter inntegnet som på en vanlig globus.
På begynnelsen av 1700-tallet fikk Peter den store globusen demontert og bragt til St. Petersburg. Etter en ødeleggende brann ble den gjenoppbygget rundt 1750 og er i dag utstilt i byens Kunstkammer.
Ved Gottorp Slott i Schleswig ble en mest mulig eksakt kopi av den opprinnelige globusen bygget ferdig i 2005. Den er nå tilgjengelig for publikum i en spesiell bygning i slottshagen.[1]
Hertug Frederik III av Slesvig-Holsten-Gottorp som regjerte i første halvdel av 1600-tallet, hadde stor interesse av kunst og vitenskap. Han ga derfor sin hoffmatematiker og bibliotekar Adam Olearius i oppdrag å bygge en spesielt stor globus for å kunne fremstille datidens kunnskap om Jordens land og stjernehimmelen utenfor. Ved hjelp av mange håndverkere og kunstnere sto den ferdig i 1664, noen få år etter at hertugen døde.
Globusen hadde en diameter på litt over tre meter. På utsiden var Jordens kjente land og hav tegnet inn på en kunstferdig måte. En liten dør i overflaten gjorde det mulig å gå inn i globusen. I midten var det plassert et lite, rundt bord med benker omkring. Det var god plass til 6-8 personer. Globusen var plassert i et egen, vakker bygning som var spesielt laget for den i slottshagen.[2]
Under globusen var det installert et hydraulisk drivverk som roterte den om en akse som pekte mot Polarstjernen. Den var derfor parallell med Jordens rotasjonsakse. Bordet inne globusen sto fast under denne bevegelsen og utgjorde dermed horisonten for tilskuerne. Omtrent tusen stjerner var markerte med kopperstifter på innsiden sammen med en liten kule som anviste Solens plass langs Ekliptikken. På denne måten var globusen en første utgave av et moderne planetarium hvor tilskuerne kunne følge Solens gang gjennom et døgn og dermed forstå hvordan lengden på dag og natt varierte gjennom året avhengig av dens høyde over horisonten.
Selv om Danmark-Norge var i jevnlig krig med Sverige på 1600-tallet, hadde fyrstehuset Schleswig-Holstein-Gottorp sterke bånd til landet. Dette ble styrket da datteren Hedvig Eleonora til hertug Frederik III i 1654 giftet seg med den svenske kongen Karl X. Likedan giftet hans senere arvtager, hertug Frederik IV seg med Hedvig Sophia som var søster til Karl XII i Sverige i 1698. I begynnelsen av den store nordiske krigen 1700-1721 falt Frederik IV under slaget ved Kliszów i 1702 der han deltok sammen med Karl XII mot Polen.
Etter slaget ved Poltava i 1709 hvoretter Karl XII flyktet til dagens Moldava, fortsatte likevel den nordiske krigen. Russland hadde alliert seg med Danmark-Norge og førte etterhvert krigen inn i de svenske områdene i Nord-Tyskland hvor Peter den store selv deltok i 1713. Den dansk-norske kongen Frederik IV hadde inntatt hertugdømmet i Gottorp året før. Da den russiske tsaren besøkte slottet der, ble han så begeistret over den store himmelglobusen at han fikk den som gave under mer eller mindre påtrykk.[3]
Da Carl Frederik av Slesvig-Holsten-Gottorp overtok hertugdømmet etter sin far i 1702, var han så ung at ble styrt av en formynder. Han ble senere med den svenske hæren da Karl XII ble drept ved Halden i 1718 og gjorde deretter krav på den svenske tronen. Da dette ikke lyktes, gikk han i ledtog med Russland og giftet seg der i 1725 med datteren Anna Petrovna til Peter den store. Deres sønn ble senere tsar Peter III av Russland, men bare i en kort periode på seks måneder i 1762.
Allerede om sommeren 1713 ble globusen demontert og lastet ombord i galiotten Halvmånen som skulle besørge den første del av transporten fra Schleswig. På grunn av engstelse for den svenske flåten i Østersjøen gikk den første del av reisen til Pillau utenfor Königsberg hvor kistene med globusen ble lastet over på land hvor transporten skulle fortsette videre med hest og slede. Slik ble den transportert nordover til Riga hvorfra den ble videreført med båt til Reval i dagens Tallin. På vinterføre igjen med hest og slede hjulpet av flere hundre soldater og bønder kom den på denne måten endelig til St. Petersburg om våren 1717 etter en reise som hadde pågått i nesten fire år.[3]
Ved tsarens palass i St. Petersburg ble globusen først installert i et eget hus. Men etter Peter den stores død i 1725 ble ansvaret for den overført til hans nylig grunnlagte vitenskapsakademi. Der ble det bestemt at globusen skulle plasseres i tårnet til det store Kunstkamera som ble oppført på samme tid. Her skulle akademiet selv holde til i det som var et nytt palass tenkt som «Vitenskapenes Hus».
_by_shakko_01_.JPG)
Noen dager før jul i 1747 oppstod det en større brann i tårnet til kunstkammeret hvor globusen stod. Den brant helt opp bortsett fra metalldelene den inneholdt og den lille inngangsdøren. Vitenskapsmannen Lomonosov fikk i oppdrag å gjenoppbygge den. Det ble bestemt at den skulle nå plasseres et annet sted i et eget «Globushus».
Allerede i 1750 var den omtrent ferdig. Ansvaret for produksjon og monteringen av alle stjernene på innsiden som igjen var laget av kobberstifter i forskjellige størrelser, hadde den tysk-danske legen og fysiker Kratzenstein. Han var ankommet akademiet høsten 1748. Noen få år senere var globusen dekket på utsiden med oppjusterte karter over den kjente verden.[3]
Med årene ble det opprettet flere nye bygg rundt Kunstkammeret, og til slutt ble huset med Gottorp-globusen stående i veien for et planlagt botanisk museum. Derfor ble det i 1901 besluttet at globusen skulle flyttes til tsarens eiendommer i Tsarskoje Selo utenfor St. Peterburg.
Der ble den stående til høsten 1941 under Andre Verdenskrig da tyske soldater okkuperte stedet. De fikk den transportert med jernbanen til Tyskland hvor den ankom Neustadt nord for Lübeck året etterpå. For å beskytte den mot allierte luftangrep ble den oppbevart der inne i et sykehus. Selv om det var meningen å bringe den tilbake til Gottorp, ble den på britisk initiativ ført til Lübeck da krigen var slutt. Etter en kort utstilling der i byen ble den i 1947 sendt med båt fra Hamburg til Murmansk og videre med tog tilbake til Leningrad som nå St. Petersburg het. Der var det meningen å stille den ut i Eremitasjen, men etter kort rådslagning ble det bestemt å gjenoppbygge Kunstkammeret med det opprinnelige tårnet. På den måten kom globusen i 1948 tilbake på plass i dets femte etasje igjen. Etter flere mindre restaureringer kan den fremdeles beskues på dette stedet.
Etter krigens slutt i 1945 ble Gottorp Slott omgjort til museum for delstaten Schleswig-Holstein. Etter mange års planlegging bestemte myndighetene å gjenoppbygge den opprinnelige Gottorp-globusen i et eget hus i parken bak slottet. Arbeidet var ferdig i 2005. Nå kan den beundres der med reproduserte stjernebilder på innsiden og nye kart på utsiden. Selv om det hydrauliske drivverket er erstattet med en elektrisk motor, er opplevelsen i det lille planetariet den samme som da det stod der for første gang.[1]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
