søkemotor fra Google From Wikipedia, the free encyclopedia
Google-søk (eller Google Web Search) er Googles mest kjente tjeneste, og er verdens desidert største søkemotor med over 200 millioner søk hver dag. Google har over 8 milliarder sider indeksert på sine tjenere, som søkemotoren søker gjennom. De fleste andre av Googles tjenester ligger under Google-søk, deriblant Bildesøk og Froogle. Man antar at så mange som 80 % av alle Internettbrukerne benytter seg av Google Søk.
| Google Søk | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Nettsted | |||
| Type nettsted | Websøkemotor | ||
| Tilgjengelige språk | flere språk | ||
| Eier(e) | |||
| Utgitt av | Larry Page, Sergey Brin | ||
| Lansert | 15. september 1997[1] | ||
| Programmeringsspråk | C, C++, Python | ||
| Alexa | 1 (20. november 2017) | ||
Når man utfører et søk med Google Søk, vil man som oftest få de mest relevante søkeresultatene først. Dette gjøres med en sofistikert evaluering av websider (PageRank), som Google ikke røper helt, for å forhindre sikkerhetstrusler og utnyttelser av systemet. Den baserer seg blant annet på hvor mange sider som lenker til det ene søkeresultatet, og hvor høy anseelse disse sidene har. Hvis for eksempel BBC lenker til en webside, vil denne lenken gi større utslag enn en lenke fra en tvilsom side som veldig få lenker til.
Det har skjedd utnyttelser av Google Søks system. Etter at George Bush ble innsatt som amerikansk president, lenket en mengde sider til Bushs valgkampsider, med lenketittelen «The greatest mistake». Når man da søkte på «The greatest mistake» på Googles søkemotor, fikk man som første resultat Bushs valgkampsider.
Hovedformålet med søk i Google er å finne tekst i offentlig tilgjengelige dokumenter som tilbys av webservere, i motsetning til andre data, som bilder eller data lagret i databaser.[2][3][4] Opprinnelig ble det utviklet i 1996 av Larry Page, Sergey Brin og Scott Hassan.[5] Søkemotoren ble også installert i garasjen til Susan Wojcicki i Menlo Park. I 2011 introduserte Google "Google Voice Search" for å søke etter uttalte ord i stedet for skrevet tekst.[6][7] I 2012 introduserte Google en semantisk søkefunksjon kalt Kunnskapsdiagrammet.
Google indekserer hundrevis av terabyte med informasjon fra websider. For nettsteder som for øyeblikket ikke fungerer eller på annen måte er utilgjengelige, gir Google lenker til hurtigbufrede versjoner av nettstedet, generert som et resultat av den siste indekseringen av denne siden av søkemotoren. I tillegg indekserer Google noen filtyper, slik at brukere kan se PDF-filer, Word-dokumenter, Excel-regneark, PowerPoint-presentasjoner, bestemt Flash-multimediainnhold og vanlige tekstfiler. Brukere kan også aktivere "Sikkert søk", en filtreringsteknologi som er utviklet for å forhindre at eksplisitt og pornografisk innhold vises i søkeresultatene.
I mai 2024 ble en samling av interne Google-dokumenter, som inneholder mer enn 2 500 sider, publisert på nettet. Det ser ut til at lekkasjen skjedde ved et uhell allerede i mars samme år.[8][9][10] Dokumentene beskriver i detalj hvordan Googles søkemotor fungerer og rangerer resultater, og dataene stemmer ikke overens med den offisielle versjonen selskapet har opprettholdt i mange år.[11]
Den 5. august 2024 tapte Google en rettssak som startet i 2020 i distriktsdomstolen i District of Columbia, da dommer Amit Mehta fastslo at selskapet ulovlig hadde monopol på nettsøk.[12][13] Dette monopolet ble funnet å være i strid med avsnitt 2 i Sherman Act.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
