Giuseppe Mazzini
From Wikipedia, the free encyclopedia
Giuseppe (Giovanni Maria) Mazzini (født 22. juni 1805 i Genova, død 10. mars 1872 i Pisa) var en italiensk politiker og revolusjonær.
Giuseppe Mazzini | |||
---|---|---|---|
Født | 22. juni 1805[1][2][3][4] Genova (Gênes, Det første franske keiserdømme)[5][6] | ||
Død | 10. mars 1872[1][2][3][4] (66 år) Pisa (Kongedømmet Italia)[7][6] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, filosof, skribent, journalist, litteraturkritiker | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Universitetet i Genova | ||
Far | Giacomo Mazzini | ||
Mor | Maria Drago | ||
Parti | La Giovine Italia | ||
Nasjonalitet | Kongedømmet Italia Det første franske keiserdømme | ||
Gravlagt | Boschetto Irregolare | ||
Signatur | |||
I første halvdel av attenhundretallet var Italia oppdelt i en rekke småstater dominert av keiserdømmet Østerrike og av Frankrike. Mazzini dannet i 1831 den hemmelige organisasjonen La Giovine Italia som kjempet for samling av Italia og dannelsen av en italiensk republikk. Fra og med 1833 regisserte Mazzini en rekke mislykkede opprør i ulike deler av Italia. I 1849 deltok han i ledelsen av den kortvarige Romerske Republikk.
Den nasjonal-patriotiske ideologien utarbeidet av Mazzini var svært viktig for den politiske prosessen som førte fram til samling av Italia i 1860, Risorgimento, og også for senere italiensk politikk. Påvirkning av Mazzini kan også spores i nasjonale bevegelser i en rekke andre land, blant annet i Tyrkia.