From Wikipedia, the free encyclopedia
Giovanni Battista Martini eller Giambattista Martini, kalt Padre Martini (1706–1784) var en italiensk komponist og musikkteoretiker.
Giovanni Battista Martini | |||
---|---|---|---|
Født | 24. apr. 1706[1][2][3][4] Bologna[5][6][7] | ||
Død | 3. aug. 1784[1][2][7][3] (78 år) Bologna[8][7] | ||
Beskjeftigelse | Komponist, musikkforsker, musikkteoretiker, musikkpedagog, pianist, historiker, katolsk prest | ||
Gravlagt | Ex Convento di San Francesco[6] | ||
Medlem av | Accademia Filarmonica di Bologna[6] Arcadian Academy[6] | ||
Periode | Barokkmusikk | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Opera | ||
Instrument | Piano | ||
Giovanni Battista Martini fikk sin første musikkopplæring av faren Antonio Maria Martini, som var fiolinist og cellist. Andre lærere var Padre Pradieri (cembalo), Giovanni Antonio Riccieri (kontrapunkt) Giacomo Antonio Perti (komposisjon), Angelo Predieri og Francesco Antonio Pistocchi.
I 1722 gikk Martini inn i minorittordenen. Han foretok lange reiser der han utelukkende konsentrerte seg om musikkutdannelse. I 1725 ble han kapellmester ved fransiskanerkirken i Bologna og tiltrakk seg oppmerksomhet på grunn av sine komposisjoner. Musikkskolen som han grunnla her ble drevet helt inn på 1800-tallet og utdannet flere kjente italienske og utenlandske kunstnere. Som lærer foretrakk han den gamle romerske komposisjonstradisjonen. Han var en betydningsfull pedagog og musikkteoretiker med et bibliotek på rundt 15.000 bind, og i musikalske spørsmål ble han regnet som høyeste instans og rådspurt i flere stridsspørsmål.
Johann Christian Bach var en av hans elever. Den unge Wolfgang Amadeus Mozart fikk under sin første italiareise undervisning i kontrapunkt av ham. Også andre komponister søkte råd hos Martini, eksempelvis Giovanni Battista Cirri, Vicente Martín y Soler, Christoph Willibald Gluck, Niccolò Jommelli, André Grétry, Antonio Boroni og andre.
Martini skrev innflytelsesrike læreverk i musikk, og korresponderte med de mest kjente musikere og lærde i Europa. Av hans komposisjoner hører man i blant en fløytekonsert i G-dur.
Ved siden av 32 messer og et rekviem skrev Padre Martini hovedsakelig kirkemusikk, som stort sett er forblitt upublisert. Liceo i Bologna har flere manuskripter, to oratorier, Litaniae atque antlphonae finales B. V. Mariae fra 1734 og tallrike kantater og arier. Tilsammen komponerte han 94 sonater for tangentinstrumenter, blant annet de tolv Sonate d'intavolalura seks sonater for cembalo og Duetti da camera (sonater for fløyte og generalbass). 24 sinfonias, blant annet Sinfonia con violoncello e violino obbligati og flere konserter for soloinstrumenter og strykere. Martini komponerte fem sceneverk, blant annet L'Impresario delle canarie (1744).
Han var mest betydningsfull som musikkteoretiker:
Martini formidlet sine kunnskaper som komponist i læreboken Saggio fondamentale pratico di contrapunto og som musikkhistoriker i sin berømte Storia della musica. Selv om sistnevnte er uferdig og mangler et systematisk register, tjente den som utgangspunkt for flere senere musikkhistoriske verk.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.