![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/30/Battle_strike_1934.jpg/640px-Battle_strike_1934.jpg&w=640&q=50)
Streik
organisert stans i arbeidet for å oppnå et formål / From Wikipedia, the free encyclopedia
Streik er en organisert stans i arbeidet for å oppnå et formål. Kalles også sitt-ned-streik, sittestreik og beskriver situasjon at de streikende ikke forlater arbeidsstedet, men nekter å utføre noe arbeid. Streik er i sin opprinnelige form et arbeidslivsbegrep, men har senere også fått utvidet betydning, eksempelvis i form av elevstreik, politisk streik og lignende. I Norge definerer arbeidstvistloven streik som en «hel eller delvis arbeidsstans som arbeidstakere i fellesskap eller i forståelse med hverandre iverksetter for å tvinge frem en løsning av en tvist mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening. Som ledd i en streik regnes også når vedkommende bedrift søkes sperret for arbeidskraft.»[1]
- For den sovjetiske filmen fra 1924, se Streik (film)
- For den norske filmen fra 1975, se Streik!
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/30/Battle_strike_1934.jpg/640px-Battle_strike_1934.jpg)
Streik er i mange land hvor arbeidere har en svake rettigheter en ulovlig aksjonsform. I Norge har streik vært en lovlig og regulert aksjonsform som vanligvis oppstår i forbindelse med opprettelse eller revisjon av en tariffavtale. Se tariffoppgjør for framdrift for lovlig streik.
Streiker kan også rette seg mot myndighetene i stedet for mot arbeidsgivere. Dette kan være for å oppnå politiske reformer, eller for å destabilisere et sittende regime. Kjente eksempler er streiken i 1980 på skipsverftet i Gdańsk ledet av Lech Wałęsa som var en viktig faktor i kampen for demokrati som til slutt førte til kommunistpartiets fall.
Ordet stammer fra det engelske ordet strike (å slå). Det begynte på 1700-tallet også å referere til arbeidsnedleggelse ettersom sjømenn halte ned seilene fordi de ikke ville at skipet skulle seile (som på engelsk kalles «å slå seilet» striking).[2]
En av de lengste streikene i norsk industrihistorie var ved Folldal Gruver og varte fra mai 1929 til i april 1931.[3]