Fristaten Kongo
From Wikipedia, the free encyclopedia
Fristaten Kongo (fransk État indépendant du Congo) var navnet på kolonien som Belgias konge Leopold II opprettet 2. mai 1885 og styrte til den belgiske stat overtok styringen i 1908 og omdøpte det Belgisk Kongo. Området tilsvarer i dag landet Den demokratiske republikken Kongo. Belgia ble kjent for sin brutalitet i området, hvor den privateide Kongostaten var basert på slaveri, tortur og terror.[1]
| |||||
Motto: Travail et progrès
(Fransk: «Arbeid og fremgang») | |||||
Nasjonalsang: | |||||
Hovedstad | Boma | ||||
Historie - Opprettet -Annektert av Belgia |
1885 1908 | ||||
Offisielt språk | Fransk | ||||
Religion | Kristendom | ||||
Monarker - 1885-1908 |
Leopold II av Belgia | ||||
Styreform | monarki | ||||
Valuta | Kongolesisk franc |
Afrika rundt ekvator var herjet av malaria, gul feber og meningitt. De europeiske stormaktene hadde derfor problemer med å få hvite kolonister til å bosette seg i området da de ikke hadde immunitet mot tropesykdommene. Derfor ble det utviklet et alternativt kolonisystem kalt «konsesjonssystemet». Private europeiske selskap fikk rett til å utnytte spesifiserte landområder, dersom de var villige til å ta risikoen for å bukke under for tropesykdommene. Selskapene fikk utnytte jorden, mineralressursene og alle innfødte folkeslag som bodde der. For å kunne drive «optimalt» fikk selskapene administrative retter og hadde også tillatelse til egne «væpnede styrker». Dette var en billig form for kolonialisme da den ikke kostet skattebetalerne noe. Ulempe var at systemet tillot framveksten av noen av de grusomste og mest voldelige koloniregimer verden har sett. Det var dette systemet som kong Leopold startet i Kongo, men systemet ble snart kopiert av Frankrike og andre i de sentralafrikanske koloniene. Jakten på profitt førte til undertrykkelse i industriell skala – pisking, tvangsarbeid og henrettelser.[2]
Fristaten Kongo løsrev seg imidlertid fra belgisk styre i 1960. Frem til på slutten av 1970-årene var samtlige dokumenter om Leopold og massemordet på millioner av mennesker hemmeligstemplet og trygt forvart bak solide murer i belgiske arkiver.[3] Leopold begrunnet overtakelsen av området for resten av verden med at de innfødte skulle siviliseres, og at slavehandelen muslimer drev med i Afrika, skulle utryddes. Men under Leopolds styre led lokalbefolkningen under et terrorregime som presset dem til å samle råvarer, særlig rågummi, til kongens personlige fortjeneste. Pengene ble brukt til blant annet praktfulle byggverk i Belgia. I løpet av de 28 årene sank folketallet i Fristaten Kongo drastisk på grunn av utmattelse fra slavearbeidet, mangel på mat, nye europeiske sykdommer og regelrette massakrer. Mange anslag regner med flere titalls millioner. Edmund Dene Morel var sentral i avsløringen av overgrepene for resten av verden. Han samlet historier og fotografier i en årrekke fra en mengde mennesker som hadde vært i Kongo, og publiserte dem i aviser. Dette skapte en sterk verdensopinion mot Fristaten Kongo, og var en drivkraft bak Belgias overtakelse av området. De verste overgrepene sluttet da Leopold ga fra seg makten til Belgia, og kolonien skiftet navn til Belgisk Kongo.
Joseph Conrads roman Mørkets hjerte er basert på Conrads egne opplevelser da han tidlig i koloniens historie meldte seg som kaptein på en elvebåt i Fristaten Kongo. Mørkets hjerte ble utgitt i 1899, og bidro i stor grad til å reise den internasjonale opinionen som framtvang offisiell belgisk overtakelse av området.