![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c9/Fredrikke_Egeberg.jpg/640px-Fredrikke_Egeberg.jpg&w=640&q=50)
Fredrikke Egeberg
norsk komponist / From Wikipedia, the free encyclopedia
Annichen Fredrikke Sophie Egeberg (født 23. november 1815 i Kristiania, død 16. mai 1861 i Sem ved Tønsberg) var en norsk komponist som gjorde seg gjeldende i romantikken.
Fredrikke Egeberg | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 23. nov. 1815[1][2][3][4]![]() Oslo[5] | ||
Død | 16. mai 1861[1][2][6][4]![]() Sem[5] | ||
Beskjeftigelse | Komponist ![]() | ||
Far | Westye Egeberg[7] | ||
Søsken | Westye Martinus Egeberg[7] Christian August Egeberg[7] Peder Cappelen Egeberg[7] | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Hun laget musikk til tekster fra religiøse folk som den danske Thomas Kingo (1634–1703) såvel som hennes samtidige Nikolai Frederik Severin Grundtvig (1783–1872) og vår egen Magnus Landstad (1802–1880). Det gikk også i andre tekster av kjente tekstforfattere som Henrik Wergeland (1808–1845), hun ble en av flere som tonesatte hans «Til min Gyldenlak». Også Johan Sebastian Welhaven (1807–1873) sin «Julemorgen» fikk hennes musikk, såvel som selveste Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910) sin «Herre, ta i din sterke hånd», også kjent som «En moders bønn».[8]
Visstnok var hun mye syk.[9] Hun døde 45 år gammel og besørget at hennes arv skulle gå til de to gjenlevende barn av fiolinisten Ole Bull (1810–1880).[10]
Hun var yngste barn og eneste datter av Westye Egeberg (1770–1830) som hadde slått seg i Kristiania opp på trelast tidlig på 1800-tallet. Storebroren Christian August Egeberg (1809–1874) ble kirurg i Kristiania, men likevel en dyktig cellist i likhet med to av hennes nieser Anna Egeberg og Fredrikke Lindboe. De dannet en høyt aktet kvartett til husbruk, der hun selv (Fredrikke) var pianist.[10]