Fredrik V (tysk: Friedrich V.; født 26. august 1596, død 29. november 1632) var kurfyrste av Pfalz (1610–23), og, som Frederik I (tsjekkisk: Fridrich Falcký), konge av Böhmen (1619–20). Hans korte regjeringstid i Böhmen gav ham tilnavnet Vinterkongen, på tsjekkisk Zimní král). Han var sønn av kurfyrst Fredrik IV av Pfalz og Louise Juliana av Nassau, datter av Vilhelm I av Oranien og Charlotte de Bourbon-Monpensier.
| Fredrik V av Pfalz | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. aug. 1596[1][2] Deinschwang (Palatinat)[3] Amberg[4] | ||
| Død | 29. nov. 1632[5][6][7][2] (36 år) Mainz[6] | ||
| Beskjeftigelse | Aristokrat, politiker, militær leder, kurfyrste | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Elisabeth av Bøhmen (1613–1632) (bryllupssted: Palace of Whitehall, avslutningsårsak: personens død, tema for: wedding of Princess Elizabeth and Frederick V of the Palatinate)[3][8] | ||
| Far | Friedrich IV.[3][8] | ||
| Mor | Luise Juliana av Oranien-Nassau[8] | ||
| Søsken | Ludwig Philipp Elisabeth Charlotte av Pfalz Louise Juliana of the Palatinate | ||
| Barn | 13 oppføringer
Heinrich Friedrich[3]
Karl I. Ludwig[3][8] Elisabeth av Herford Rupert av Pfalz[3][8] Moritz von der Pfalz[3][9] Luise Hollandine von der Pfalz Eduard von der Pfalz[3] Henriette Marie von der Pfalz[3] Sophia av Hannover[8] Philipp von der Pfalz[3][9] Gustavus Adolphus von der Pfalz Charlotte of the Palatinate Ludwig von der Pfalz[9] | ||
| Nasjonalitet | Palatinat | ||
| Utmerkelser | Hosebåndsordenen | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Fredrik etterfulgte sin far som kurfyrste av Pfalz, som var en del av Det tysk-romerske rike, i 1610. I 1619 avsatte protestanterne i Böhmen den katolske tysk-romerske keiser Ferdinand II og tilbød Fredrik kronen fordi han var et ledende medlem av Den protestantiske union, som hans far hadde tatt initiativ til for å beskytte protestantene i riket.[trenger referanse]
Fredrik takket ja til tronen, noe som gjerne regnes som den utløsende faktor for tredveårskrigen.[trenger referanse] Men hans allierte i Den protestantiske union var ikke parat til å gi ham militær støtte, og underskrev isteden traktaten i Ulm. Hans korte regjeringstid som konge av Böhmen endte med hans nederlag i slaget ved Hvitefjell, den 8. november 1620 – et år og fire dager etter hans kroning. Etter slaget invaderte keiserens styrker Pfalz og Fredrik måtte i 1622 flykte til Nederland. Keiseren fratok ham formelt kurfyrstedømmet i 1623. Han levde resten av sitt liv i eksil, for det meste i Haag. Den tyske statsmannen, juristen Ludwig Camerarius (1573 Nuremberg-4. okt. 1651, sannsynligvis i Heidelberg), var minister og sjef for Fredrik V’s eksilregjering i Haag. Han, den avsatte kongen, døde i Mainz i 1632.
Ved freden i Westfalen i 1648 fikk hans sønn Karl I Ludwig kurfyrstedømmet tilbake.
Familie og barn
Fredrik var gift med Elisabeth, datter av Jakob I av England og Anna av Danmark. De hadde tretten barn:
- Heinrich Friedrich, arveprins av Pfalz (1614–1629, druknet)
- Karl I. Ludwig, kurfyrste av Pfalz (1618–1680)
- Elisabeth, (1619–1680), fra 1667 abbedisse av Herford
- Ruprecht der Kavalier (1619–1682), hertug av Cumberland, britisk generalissimus og admiral
- Moritz (1621–1652)
- Louise Maria (Luise-Hollandine) (1622–1709), fra 1664 abbedisse i Maubuisson i Frankrike)
- Ludwig (1623–1623)
- Eduard (1624–1663), pfalzgreve og hertug av Pfalz-Simmern
- Henriette Marie (1626–1651)
- Philipp (1627–1650, falt)
- Charlotte (1628–1631)
- Sophie (1630–1714), kurfyrstinne av Hannover, arving til den engelske tronen. Gift med kurfyrst Ernst August av Hannover
- Gustav Adolf (1632–1641)
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
