Med frafall i videregående opplæring i Norge menes andelen elever som slutter eller ikke klarer å fullføre videregående skole i løpet av 5 år.
Statistisk sentralbyrå har siden 1994 fulgt årskullene i den videregående skolen gjennom en femårsperiode, og registrert andelen elever som fullfører og andelen som faller ifra. Den siste registrerte statistikken er fra 2010 til 2015. Statistikken viser at etter fem år hadde 27 % av elevene ikke fullført den videregående opplæringen; 15 % sluttet underveis, 7 % gjennomførte, ikke bestått og 5 % var fortsatt i videregående opplæring.[1] Andelen gutter som faller ifra er 33 % mot 22 % jenter.[2]
Frafallet fra yrkesfaglige utdanninger er betydelig større enn i studiespesialisering. Det vil si at 42 % av elevene fra yrkesfaglig utdanning faller fra mot 14 % av elevene ved studiespesialisering.[3]
Ifølge SSB ser vi at grunnskolepoengene har noe å si for frafallet i videregående skole. Hos elever med mindre enn 25 grunnskolepoeng slutter 88 % i løpet av fem år, i motsetning til elever med 55 poeng eller mer, der nærmere 100 % av elevene fullfører. Statistikken viser også at de som har lavest poeng fra grunnskolen oftest velger yrkesfaglig utdanning. For eksempel er det under 1 % av elevene med 55 grunnskolepoeng eller mer som valgte yrkesfaglig utdannelsesprogram. Mangel på lærlingplasser og foreldrenes utdanningsnivå har også en påvirkning på frafallet i videregående opplæring.
For den enkelte elev som ikke fullfører videregående skole kan de personlige konsekvensene bli store. De som faller utenfor har økt sannsynlighet for å bli arbeidsledig eller bli midlertidig ansatt. Der er også større sannsynlighet for å gå på NAV.[4]
Frafall i videregående skole er også regnet som et stort samfunnsproblem blant flere politikere. Norske politikere har brukt store ressurser på å få ned frafallet, men effekten har uteblitt.[5] Derfor har Kunnskapsdepartementet gitt Kunnskapssenteret i oppdrag å lage en rapport over tiltak med påvist effekt mot frafall.[6]
Fraværsgrensen
Fraværsgrensen i videregående opplæring ble innført høsten 2016, for å få flere elever til å møte opp på skolen og var en av tiltakene imot frafall fra skolen. Hvis en har mer enn 10 % udokumentert fravær i et fag vil man ikke kunne få karakter i faget. Ved sykdom kan en få dokumentasjon fra lege og det blir regnet som gyldig fravær.[7][8] Ifølge forskningsorganisasjonen Fafo hadde fraværet til den gjennomsnittlige videregående elev redusert med 20 %, altså 15 timer.[9][10] Våren 2016 ble det holdt demonstrasjoner av elevorganisasjoner imot fraværsgrensen, hvor kritikken mot den var at den kunne ramme de svakeste elevene og at det var vanskelig å dokumentere enkelte årsaker til høyt fravær som psykiske sykdommer og mobbing. Det ble anslått av politiet at det var rundt 1 000 demonstranter utenfor rådhuset i Oslo.[11] Det ble også holdt demonstrasjoner andre plasser i landet som i Bergen.[12] Høyre-politikeren Torbjørn Røe Isaksen er en av de som er mest kjent for å støtte grensen.[13][14]
Se også
- Individuell utviklingsplan, innført i 2007 som et forsøk i norsk videregående opplæring for å redusere omvalg og frafall i videregående opplæring
Referanser
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
