Fotokrom

Fotokrom eller fotokromtrykk er en litografisk teknikk for kolorering av fotografier fra svarthvitt negativfilm og deretter trykking av disse. Betegnelsen kan brukes både om metoden og den ferdige reproduksjonen.

Prosessen ble utviklet av Hans Jakob Schmid (1856–1924) for sveitsiske Orell Füssli, et trykkeri med historie tilbake til 1500-tallet.^[1] Füssli opprettet selskapet Photochrom Zürich, som senere ble til Photoglob Zürich AG, og begge selskapene finnes den dag i dag. Fra midten av 1880-tallet ble prosessen lisensiert til andre selskaper, som Detroit Photographic Company i USA og Photochrom Company i London. Forotokrom-prosessen var mest populær på 1890-tallet, da teknologien for ekte fargefotografi var under utvikling, men fremdeles ikke moden for kommersielt bruk, men prosessen var også populær utover 1900-tallet. Etter andre verdenskrig ble prosessen fremdeles brukt til å trykke plakater og kunstreproduksjoner, og den siste fotokrom-trykkeren opererte frem til 1970.^[2]

Prosessen

Først blir en kalksteinstavle, en såkalt «litostein» (litografisk stein), belagt med et tynt lag lys-følsomt belegg bestående av renset bitumen løst i benzen. Et snudd raster-negativ trykkes mot belegget og utsettes for dagslys i 10-30 minutter om sommeren, eller opptil flere timer om vinteren. Bitumen-belegget hardner og blir mer motstandsdyktig mot vanlige løsemidler når det utsettes for lys, og uherdet bitumen fjernes typisk med terpentin. Denne prosessen må gjentas med en ny stein for hver farge. Hver stein retusjeres så manuelt for å fjerne områdene av bildet som ikke skal trykkes med den gitte fargen. Steinene brukes til å suksessivt påføre hver farge i en vanlig fargelitografiprosess. Det var ikke uvanlig at 10-15 steiner ble brukt for ett bilde.^[2]

Fotoeksempler med motiver fra Norge

Galleriet viser fotokromtrykk av motiver fra Norge på 1890-tallet, hentet fra samlingene i Library of Congress i USA. Noen av de kolorerte fotografiene her er renset og fargejustert siden.