Terpentin

Terpentin er en gjennomsiktig, tregtflytende og sterkt luktende væske som fås ved å destillere harpiks fra furutrær. Den består av terpener, da spesielt som bisykliske monoterpener.

Tapping av harpiks fra en furu

Terpentin blir benyttet som et løsningsmiddel for oljemaling og lakk, og som råmateriale i kjemisk industri. Stoffet er også løsningsmiddel for voks i polisher, vannfast sement, rengjøringsmiddel, desinfeksjonsmiddel, gummi, tekstiler og mer.

Historie

Ordet terpentin kommer fra Gresk terebinthine (via tysk og latin) og var navnet på treet som terpentinet opprinnelig kom fra ved destillasjon av harpiks.^[1]

Terpentin har blitt anvendt medisinsk i uminnelige tider.

Tidlig på 1900-tallet ble terpentin brukt som lampeolje som en billig erstatning for hvalolje. Mest brukt utendørs på grunn av den sterke lukten.^[2]

Produksjon

Postkort fra 1912 med harpiksinnsamling for terpentinproduksjon

En av de tidligste kildene til terpentin var terpentintreet Pistacia terebinthus, et tre som vokser i middelhavsregionen.

Terpentin fås ved destillasjon av harpiks fra diverse furuarter: strandfuru (Pinus pinaster), aleppofuru (Pinus halepensis), sumpfuru (Pinus palustris), virakfuru (Pinus taeda), gullfuru (Pinus ponderosa) med flere.

Når man bruker furutrær i produksjon av kjemisk papirmasse med sulfatprosessen, får man terpentin som biprodukt. Dette blir ofte brent på bruket for energiproduksjon.

Anvendelser

Det er to industrielle hovedanvendelser av terpentin: løsemiddel og kilde til råvarer for organisk syntese. Som løsemiddel har det blitt erstattet av billigere mineraloljebaserte løsemidler.

• Terpentin har meget gode tørkeegenskaper og er derfor mye brukt til malings- og lakkeringsfortynner. I løpet av en tre timers malingsøkt har 80–90% av terpentinen fordampet. Den benyttes også til å fortynne andre produkter til rett viskositet og til å vaske malingsutstyr.
• I parfymeindustrien har terpentin blitt anvend som utgangspunkt for syntese av diverse luktstoffer.
• Pinener som kamfer, linalool, terpinol og geraniol blir vanligvis lagt fra terpentin.
• Kolofonium fås som destillasjonsrest ved destillasjon av harpiks. Det består av en blanding di- og triterpener. Det anvendes til å smøre fiolinbuer og som råvare i kjemisk industri.
• Terpentil anvendes også som lukttilsetting i rengjørings- og sanitærprodukter, da det har en «antiseptisk lukt».

Medisinsk eliksir

Terpentin har blitt anvendt blant annet til sårbehandling, behandling av lus, og som inhaleringsmiddel mot nese- og halsproblemer. Terpentin finnes fortsatt i diverse produkter som anvendes i naturmedisin.

Selv om innvortes bruk er uvanlig i dag, ble terpentin tidligere (smaksatt med søtstoffer) anvendt mot parasitter som f. eks. bendelorm og på grunn av sin antatt antiseptiske og vanndrivende egenskaper som en generell vidunderkur.^[3][4]

Farer

Terpentin er et organisk løsemiddel og gir mange av de samme skader som andre løsemidler. Dampen kan irritere hud og øyne, skade lungene og åndedrettsystemet i tillegg til sentralnervesystemet. Det kan forårsake nyresvikt ved inntak. Terpentin er også ekstremt brannfarlig.

Referanser

1. Barnhart, R.K. (1995). The Barnhart Consise Dictionary of Etymology. New York: Harper Collins. ISBN 0062700847.
2. Charles H. Haswell. «Reminiscences of New York By an Octogenarian (1816 - 1860)».
3. «Rural Life in the United States: Home Remedies». American Memory Timeline. The Library of Congress. 2002. Besøkt 22. februar 2008.
4. Delbert Trew (15. juni 2007). «Coal Oil was Useful All-Purpose Home Remedy». Texas Escapes. Blueprints For Travel, LLC. Besøkt 22. februar 2008.