Flesberg stavkirke
From Wikipedia, the free encyclopedia
Flesberg stavkirke er en stavkirke fra siste halvdel av 1100-tallet eller første halvdel av 1200-tallet i Flesberg kommune i Buskerud. Den er i bruk som vanlig sognekirke.
| Flesberg stavkirke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Flesberg kommune | ||
| Plassering | Flesberg i Numedal | ||
| Bispedømme | Tunsberg bispedømme | ||
| Prosti | Kongsberg prosti | ||
| Fellesråd | Flesberg kirkelige fellesråd | ||
| Sogn | Flesberg menighet | ||
| Byggeår | Siste halvdel av 1100-tallet eller første halvdel av 1200-tallet | ||
| Endringer | utvidet til korskirke 1735 | ||
| Kirkegård | Omgitt av reiste steinheller | ||
| Arkitektur | |||
| Teknikk | Stavkirke, laftede korsarmer fra 1735 | ||
| Byggemateriale | Tre | ||
| Takrytter | Over skipet | ||
| Portal | Vestportalen bevart | ||
| Skip | Rektangulært, opprinnelig med hevet midtrom | ||
| Kirkerommet | |||
| Prekestol | Fra 1660-årene | ||
| Alter | Altertavle fra 1745. Hovedfeltet viser korsfestelsen, sokkelfeltet nattverden | ||
| Beliggenhet | |||
 Flesberg stavkirke 59°51′46″N 9°25′59″Ø | |||
| Flesberg stavkirke på Commons | |||
Kirken var opprinnelig en langkirke med rektangulært skip og smalere kor, begge med hevet midtrom, av samme type som Borgund stavkirke og stavkirkene i Valdres. Et maleri fra 1701 viser kirken før ombyggingen.[2] Skriftlige kilder nevner kirken første gang i 1359, men den er trolig bygget tidligere. Etter ombygging i 1735 fikk kirken korsform. Den vestre korsarmen er den opprinnelige gamle stavkirken, og over denne sitter takrytteren er på denne korsarmen.
Opprinnelig var dette en stavkirke med rektangulært skip og hevet midtrom, båret av fire hjørnestaver, og med smalere kor og apsis, det hele omgitt av svalganger. Bildet fra 1701 viser en langkirke av Borgundtypen.[1] Sogneprest Johannes Berthelsen klaget i et brev av 1732 over at bygget var trangt og i dårlig stand. Ved en ombygging i 1735 ble skipets østvegg og hele koret fjernet, og tre korsarmer ble tilbygget i lafteverk, slik at den ble en korskirke. Samtidig ble den indre stolpereisningen rundt midtrommet fjernet. Av den opprinnelig stavkirken står bare tre av skipets omgangsvegger tilbake. Men under gulvet ligger fortsatt rester av grunnstokkene med tapphull etter de opprinnelige hjørnestavene. Et maleri fra 1701 viser at kirken på det tidspunkt fremdeles sto i opprinnelig middelalderlig skikkelse, bortsett fra at den hadde fått vinduer i veggene over omgangens tak. Den var da fullstendig innkledd med spon, både på tak og vegger. Spontekkingen ble erstattet av stein i 1846. Omfattende restaurering ble gjennomført i 1870, ny restaurering ble gjennomført 1955-1965 ved Riksantikvaren.[2]
Vestportalen i skipet er bevart, men noe ombygget. Den har vangeplanker med overliggere imellom, senere forhugget da åpningen ble utvidet og gjort lavere. Åpningen flankeres av to (beskårne) halvsøyler med løvefigurer på kapitelene. Portalplankene er rikt dekorert med utskårne ranker og dyreornamentikk, som springer ut fra to dyrekjefter nederst inntil halvsøylene. Midtdragen stuper ned i døråpningen. I tillegg har portalen to toppdrager, tre mindre drager på høyre vange, og to ormer og en liten drage på venstre vange. Åpningen har fått nytt dørblad med to fyllinger, men med gjenbruk av gamle beslag. Det meste av portalen er blåmalt, mens øvre del står umalt. Grunnen til dette skillet er at våpenhuset tidligere hadde en himling som dekket øvre del. Denne himlingen er nå fjernet.
Av middelalderens interiør er bare bevart korskilleplanken og en benkevange med karveskurd, som er brukt om igjen i rekkverket på galleriet. Siden få deler av selve stavkirken er bevart, er det bare sparsomme rester tilbake av opprinnelig dekor utover en innrisset løve og et løvehode. Det er også malerier under de hvitkalkete veggene. En del inventar som tilhørte stavkirken før utvidelsen er fortsatt i behold, blant annet en kirkeklokke og et dåpsfat fra middelalderen, prekestolen fra 1600-årene og lysekroner fra tidlig 1700-tall. Det er også et maleri i kirken fra 1701 som viser kirken slik den da så ut før den ble bygget om til korskirke.[2]
Kirkegården er inngjerdet med store reiste steinheller. De vises også på maleriet fra 1701 og ble trolig reist på 1600-tallet.[2] Flere av steinene har jernringer for tjoring av hester.
Vestportalen
Inne i kirka
Lysekrone
Inventar - Claus osv..
Inventar - Magdalene osv..
Prekestol - Lemviig osv..
Diverse inventar
Maleri av sogneprest Berthelsen
Gamle gravsteiner på kirkegården
Fra kirkegården
FlesBerg [Sødre?] OHSL 1650 - 1751
Benker med nummer og navn.
Særpreget gjerde av store steinheller
Stor steinhelle med jernring.
"Hestegården" med tjoringssteiner.
Årstallet her synes å være 1661
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
