Elitehockeyligaen er den øverste herredivisjonen for ishockey i Norge, og administreres av Norges Ishockeyforbund.
| Elitehockeyligaen | |
|---|---|
| Grunnlagt | 1935 |
| Land |  Norge |
| Antall klubber | 10 |
| Cup | NM i ishockey for menn |
| Flest titler | Vålerenga (31) |
| Regjerende mester | Storhamar (2023–24) |
| TV-partnere | TV 2 Sport |
| Nedrykk til | 1. divisjon |
 Elitehockeyligaen 2024/25 | |
Serien har tidligere hatt navnene Hovedserien (1934/35–1960/61), 1. divisjon (1961/62–1989/1990), Eliteserien (1990/91–2003/04), UPC-ligaen (2004/05–2006/07), GET-ligaen (2007/08–2019/20) og Fjordkraft-ligaen (2020/21–2022/23). Fra 2023 har ligaen tatt i bruk et nytt navn, Elitehockeyligaen, i mangel på en hovedsponsor.[1]
Elitehockeyligaen består av ti lag som spiller fem kamper mot hver motstander i løpet av sesongen, som strekker seg fra høst til vår. Dermed spiller hvert lag 45 kamper i løpet av en sesong. Lagene rangeres etter antall poeng (tre for seier i ordinær tid, to for seier på overtid, ett for tap på overtid, og null for tap i ordinær tid) ved sesongslutt. Hvis to eller flere lag ender med samme poengsum, blir plasseringen avgjort av innbyrdes resultater.[trenger referanse]
Vinneren blir kåret som seriemester, og kvalifiserer seg sammen med de sju neste lagene til norgesmesterskapet. De to svakest plasserte lagene ved sesongslutt må spille kvalifiseringskamper mot lagene som ender på de to øverste plassene i 1. divisjon.[trenger referanse]
Lagene (2023/24)
| Klubb | By/Område | Arena | Kapasitet | Stiftet | Trener | Kart |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Frisk Asker |  Asker |
Varner Arena | 3 650 | 1922 | Roy Johansen (Norge) |
Kart over lag i Fjordkraft-ligaen 2022/23 |
| Comet |  Halden |
Halden ishall | 2 200 | 1961 |  Leif Carlson (Sverige) | |
| Lillehammer |  Lillehammer |
Eidsiva Arena | 3 197 | 1957 |  Jakub Petr (Tsjekkia) | |
| Lørenskog |  Lørenskog |
Lørenskog Ishall | 2 720 | 1963 | Niklas Andresen (Norge) | |
| Ringerike |  Ringerike |
Schjongshallen | 1 700 | 1974 | Martin Boork (Sverige) | |
| Sparta |  Sarpsborg |
Sparta Amfi | 3 900 | 1928 | Sjur Robert Nilsen (Norge) | |
| Stavanger |  Stavanger |
DNB Arena | 4 500 | 2001 | Anders Gjøse (Norge) | |
| Stjernen |  Fredrikstad |
Stjernehallen | 2 473 | 1960 | Fredrik Johansson (Sverige) | |
| Storhamar |  Hamar |
CC Amfi | 7 500 | 1957 | Petter Thoresen (Norge) | |
| Vålerenga |  Oslo |
Jordal Amfi | 5 700 | 1913 | Fredrik Andersson (Sverige) | |
Poengene ble fordelt etter IIHFs trepoengssystem:
- Seier i ordinær spilletid ga 3 poeng
- Seier etter forlengning eller straffeslagskonkurranse ga 2 poeng.
- Nederlag etter forlengning eller straffeslagskonkurranse ga 1 poeng.
- Nederlag i ordinær spilletid ga 0 poeng.
Overtidsperioden spilles med tre mann på hvert lag, og vinnes når et av lagene scorer et mål («sudden death»). Overtidsperioden varer 5 minutter. Hvis kampen stadig er uavgjort avgjøres kampen på straffeslag, hvor hvert lag velger 3 spillere som skal prøve å score på motstanderens mål på best av 3. Hvis kampen stadig er likt etter de 3 straffeslagene fortsetter det i sudden death inntil et av lagene scorer (som omtales som «Game Winning Shot», GWS).
Utmerkelser
Hver sesong avholdes det en rekke kåringer i toppligaen. Det kåres «Årets lag», «Årets spiller», «Årets trener», «Årets hoveddommer», «lÅrets injedommer», «Årets arena», «Årets sekretariat», «Årets frivillige» og «Årets mest verdifulle spiller i sluttspillet». Beste norske spiller uansett liga vinner Gullpucken. Prisen «Rookie of the Year» deles ut til et ungt talent som får plass i treningstroppen til Norges VM-landslag, og vinneren får velge ut en breddeklubb som får tildelt 10 000 kroner.
Seriemestere
- Seriemesteren ble også kåret til Norgesmester i årene 1935, 1936, 1948–1959, 1961–1963, 1965, 1966 og 1969–1971. For Norgesmestere i ishockey, se Norgesmesterskapet i ishockey for menn.
- 1934/35 – Trygg
- 1935/36 – Grane
- 1936/37 – Grane
- 1937/38 – Trygg
- 1938/39 – Grane
- 1939/40 – Grane
- 1945/46 – Forward
- 1946/47 – Mode
- 1947/48 – Strong
- 1948/49 – Furuset
- 1949/50 – Gamlebyen
- 1950/51 – Furuset
- 1951/52 – Furuset
- 1952/53 – Gamlebyen
- 1953/54 – Furuset
- 1954/55 – Gamlebyen
- 1955/56 – Gamlebyen
- 1956/57 – Tigrene
- 1957/58 – Gamlebyen
- 1958/59 – Gamlebyen
- 1959/60 – Gamlebyen
- 1960/61 – Tigrene
- 1961/62 – Vålerenga
- 1962/63 – Vålerenga
- 1963/64 – Vålerenga
- 1964/65 – Vålerenga
- 1965/66 – Vålerenga
- 1966/67 – Vålerenga
- 1967/68 – Vålerenga
- 1968/69 – Vålerenga
- 1969/70 – Vålerenga
- 1970/71 – Vålerenga
- 1971/72 – Hasle-Løren
- 1972/73 – Hasle-Løren
- 1973/74 – Frisk Asker
- 1974/75 – Hasle-Løren
- 1975/76 – Frisk Asker
- 1976/77 – Frisk Asker
- 1977/78 – Frisk Asker
- 1978/79 – Furuset
- 1979/90 – Vålerenga
- 1980/81 – Furuset
- 1981/82 – Vålerenga
- 1982/83 – Furuset
- 1983/84 – Sparta
- 1984/85 – Vålerenga
- 1985/86 – Sparta
- 1986/87 – Stjernen
- 1987/88 – Vålerenga
- 1988/89 – Trondheim
- 1989/90 – Furuset
- 1990/91 – Vålerenga (Vålerenga)
- 1991/92 – Vålerenga (Trondheim)
- 1992/93 – Vålerenga (Storhamar)
- 1993/94 – Storhamar (Vålerenga)
- 1994/95 – Storhamar
- 1995/96 – Storhamar
- 1996/97 – Storhamar
- 1997/98 – Vålerenga
- 1998/99 – Vålerenga
- 1999/00 – Storhamar
- 2000/01 – Vålerenga
- 2001/02 – Frisk Asker
- 2002/03 – Vålerenga
- 2003/04 – Storhamar
- 2004/05 – Vålerenga
- 2005/06 – Vålerenga
- 2006/07 – Vålerenga
- 2007/08 – Storhamar
- 2008/09 – Vålerenga
- 2009/10 – Stavanger
- 2010/11 – Sparta
- 2011/12 – Stavanger
- 2012/13 – Stavanger
- 2013/14 – Stavanger
- 2014/15 – Stavanger
- 2015/16 – Stavanger
- 2016/17 – Stavanger
- 2017/18 – Storhamar
- 2018/19 – Frisk Asker
- 2019/20 – COVID
- 2020/21 – COVID
- 2021/22 – Stavanger
- 2022/23 – Stavanger
- 2023/24 – Storhamar
- I sesongene 1990/91, 1991/92, 1992/93 og 1993/94 ble det kåret en seriemester etter gruppespillet og en eliteseriemester, skrevet i parentes, i det andre gruppespillet når de to dårligste lagene var tatt ut av ligaen.
Statistikk
Flest seriemesterskap
| Seriemesterskap | Lag | Sesong |
|---|---|---|
| 31 | Vålerenga | 1961/62, 1962/63, 1963/64, 1964/65, 1965/66, 1966/67, 1967/68, 1968/69, 1969/70, 1970/71, 1979/80, 1981/82, 1984/85, 1987/88, 1990/91 I, 1990/91 II, 1991/92 I, 1992/93 I, 1993/94 II, 1995/96, 1997/98, 1998/99, 1999/00, 2001/02, 2002/03, 2004/05, 2006/07, 2009/10, 2012/13, 2013/14, 2018/19 |
| 9 | Storhamar | 1992/93 II, 1993/94 I, 1994/95, 1996/97, 2000/01, 2003/04, 2005/06, 2017/18, 2023/24 |
| 8 | Furuset | 1948/49, 1950/51, 1951/52, 1953/54, 1978/79, 1980/81, 1982/83, 1989/90 |
| Gamlebyen | 1945/46, 1949/50, 1952/53, 1954/55, 1955/56, 1957/58, 1958/59, 1959/60 | |
| 7 | Stavanger | 2011/12, 2014/15, 2015/16, 2016/17, 2019/20, 2021/22, 2022/23 |
| 6 | Frisk Asker | 1973/74, 1975/76, 1976/77, 1977/78, 2007/08, 2020/21 |
| 4 | Grane | 1935/36, 1936/37, 1938/39, 1939/40 |
| Sparta | 1983/84, 1985/86, 2008/09, 2010/11 | |
| 3 | Hasle-Løren | 1971/72, 1972/73, 1974/75 |
| 2 | Tigrene | 1956/57, 1960/61 |
| Trondheim | 1988/89, 1991/92 II | |
| Trygg | 1934/35, 1937/38 | |
| 1 | Mode | 1946/47 |
| Stjernen | 1986/87 | |
| Strong | 1947/48 |
Antall sesonger på øverste nivå fra 1934/35 til 2023/24
1 Hasle Allianseidrettslag og Løren Sportsklubb slo sag sammen til Hasle-Løren Idrettslag i 1963.
2 Idrettsklubben Tigrene fusjonerte med Idrettsforeningen Frisk Asker i 1969.
3 Sportsklubben Hugin slo seg sammen med Grüner i 1969 og gikk under navnet Grüner-Hugin frem til 1974.
Eksterne lenker
Publikum
- Graf som viser gjennomsnittlig tilskuertall per år i Eliteserien
Norgesmestere
Referanser
Se også
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
