Finnegans Wake (i faglitteraturen gjerne forkortet til FW eller The Wake) er den siste romanen James Joyce skrev. Den kom ut i 1939, 17 år etter Ulysses.
Finnegans Wake regnes som kanskje det mest utilgjengelige romanverket i den vestlige verden. Boken er skrevet på engelsk, men iblandet over 60 andre språk i et sammensurium av ordspill på engelsk og de andre språkene. Teksten inneholder en lang rekke allusjoner og skjulte sitater, ofte forandret slik at to sitater flettes i hverandre. Selve handlingen blir skjult eller svært utilgjengelig. Litteraturvitere og andre har siden utgivelsen diskutert meningen med verket; mens for eksempel Harry Burrell har brukt et titalls år på å påvise hvordan det egentlig handler om Bibelens skapelsesberetning, har andre understreket hvordan en slik analyse reduserer kaoset Finnegans Wake er ment å være.
Navnet på verket er hentet fra den irske visa Finnegan's Wake.
Bokens første setning viser skrivemåten:
- riverrun, past Eve and Adam's, from swerve of shore to bend of bay, brings us by a commodius vicus of recirculation back to Howth Castle and Environs.
- «Commodious vicus» viser til Giambattista Vico (1668–1744) og derigjennom hans sykliske historiebegrep og hans fire tidsaldre: gudenes, heltenes og menneskenes tidsalder pluss en såkalt ricorso, en mindre overgang tilbake til begynnelsen. Også FW består av tre store deler pluss en mindre til slutt. Dessuten går siste setning A way a lone a last a loved a long the rett over i riverrun i begynnelsen av verket: romanen er syklisk, har ingen begynnelse eller slutt, noe også denne setningen viser til.
- «riverrun» skal tolkes som elveløp, Erinnerung (tysk for erindring), riveran (italiensk dialekt for De vil komme), riverrain (engelsk for elvsk, har med elv å gjøre), rêverons (fransk for la oss drømme), og flere andre betydninger.
- Howth head er en halvøy i Dublin, byen hvor handlingen i FW finner sted.
- Howth Castle and Environs gir initialene HCE, som viser til hovedpersonen. Disse initialene kommer igjen gjennom hele boka: den mest berømte sammenstillingen, og det som gjerne regnes som hovedpersonens navn, er Humphrey Chimpden Earwicker. (Den kvinnelige hovedpersonen heter Anna Livia Plurabelle, eller ALP.)
En av historiene som fortelles i boken om en norsk skredder, og ord som bakvandets, Knut Oelsvinger eller Bygmester Finnegan. Dette siste sitatet viser også at Joyce brukte Ibsen. Stort sett alle Ibsens verker, mange av hans figurer og også en del sitater er flettet inn i FWs nettverk. Mens Joyce arbeidet med Finnegans Wake, ønsket han å legge inn referanser til skandinavisk språk og litteratur, og han hyret etterhvert fem norsklærere. Den første av dem var Olaf Bull. Joyce ønsket å lese norske verk på originalspråket, deriblant Peter Andreas Munchs Norrøne Gude- og Heltesagn. Han var på jakt etter ordspill og sære assosiasjoner på tvers av språkbarrierene. Linjer fra Bulls dikt går igjen i «dette spindelvev av ord», som Joyce selv kalte Finnegans Wake, og Bull selv dukker opp der under navnet «Olaph the Oxman».[1]
I 2013 ble Finn's Hotel, som er en samling av ti korte tekster skrevet av Joyce i 1923, utgitt på Ithys Press. Forlaget mener boken bør leses som en forløper for Finnegan's Wake.[2]
Siden verket er ugjennomtrengelig og krever mye tolkning for å forstås, er den første utgaven forblitt den eneste. Alle utgaver av Finnegans Wake har det samme sideantallet og likt antall linjer på hver side, slik at det skal være lettere å referere til steder i teksten.
Noen norsk oversettelse av Finnegans Wake finnes per 2022 ennå ikke, men forfatteren Leif Høghaug er igang med å oversette verket, og er tenkt å være ferdig i 2030.[3] Den norske gjendiktningen av Finnegans Wake er planlagt utgitt på Samlaget.
«Three quarks for Muster Mark» (fra side 383) er opphavet til den fysiske termen kvark.[trenger referanse]
- Samuel Beckett; William Carlos Williams; mfl. Our Exagmination Round His Factification For Incamination Of Work In Progress (Shakespeare and Company, 1929)
- Bishop, John. Joyce's Book of the Dark: Finnegans Wake. (University of Wisconsin Press, 1986)
- Burrell, Harry Narrative Design in Finnegans Wake:The Wake Lock unpicked (University Press of Florida, 1996)
- Burgess, Anthony (red.) A Shorter Finnegans Wake (1969)
—, Here Comes Everybody: An Introduction to James Joyce for the Ordinary Reader (1965); også publisert som Re Joyce. —, Joysprick: An Introduction to the Language of James Joyce (1973)
- Joseph Campbell og Henry Morton Robinson. A Skeleton Key to Finnegans Wake (1944)
- Ellmann, Richard. James Joyce. (Oxford University Press, revised edition 1983)
- Hart, Clive. Structure and Motif in Finnegans Wake. (Northwestern University Press, 1962)
- McHugh, Roland. Annotations to Finnegans Wake. (Johns Hopkins University Press, 1991)
—, The Sigla of Finnegans Wake. (University of Texas Press, 1976) —, The Finnegans Wake Experience. (University of California Press, 1981)
- Eric Rosenbloom. A Word in Your Ear: How & Why to Read James Joyce's Finnegans Wake. (Booksurge Publishing, 2005)
- William York Tindall. A Reader's Guide to Finnegans Wake. (Syracuse University Press, 1996 (først utgitt 1969))
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
