amerikansk musiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Antoine Dominique «Fats» Domino (født 26. februar 1928 i New Orleans i USA, død 24. oktober 2017[17] i Harvey i Jefferson Parish i Louisiana) var en amerikansk musiker og låtskriver. Han var en viktig musiker for utviklingen av sjangrene rock og pop, men påvirket også sjangre som ska og bluegrass, det siste blant annet ved at J. D. Crowe spilte inn Domino-sanger som «I'm Walking».[18] Paul McCartney og John Lennon var blant dem som spilte inn coverversjoner av hans sanger. I tillegg til egne sanger spilte Domino inn andres komposisjoner, som Blueberry Hill, Careless Love og den gamle country-slageren «Jambalaya» – opprinnelig en kajunmelodi.
| Fats Domino The Fat Man, Fats | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Antoine Dominique Domino Jr. 26. feb. 1928[1][2][3][4]  New Orleans[5] | ||
| Død | 24. okt. 2017[6][7][8][9] (89 år) Harvey | ||
| Beskjeftigelse | Sanger, pianist, jazzmusiker, låtskriver, komponist | ||
| Nasjonalitet | USA[10] | ||
| Gravlagt | Mount Olivet Cemetery[11] | ||
| Medlem av | American Federation of Musicians. Local 496 (New Orleans, La.)[12] | ||
| Utmerkelser | National Medal of Arts Grammy Lifetime Achievement Award (1987) Stjerne på Hollywood Walk of Fame Rock and Roll Hall of Fame (1986)[13] | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Pseudonym | Fats Domino | ||
| Sjanger | Rock and roll,[14] rhythm and blues, boogiewoogie, jazz[15] | ||
| Instrument | Piano,[15][16] vokal[16][15] | ||
| Stemmetype | Baryton | ||
| Aktive år | 1949– | ||
| Plateselskap | Imperial, London Records, Mercury Records, Philips, Polydor Records, ABC Records, Reprise Records | ||
| Innflytelse | Amos Milburn | ||
| Nettsted | https://www.fatsdominoofficial.com/ | ||
| IMDb | IMDb | ||
Antoine Dominique Domino, var av fransk/kreolsk avstamming,[19]. Han var yngste barn av åtte til Antoine Caliste Domino (1879–1964) og Marie-Donatille Gros (1886–1971). Han fikk klaverundervisning fra sin svoger Harrison Verrett. Ved en arbeidsulykke i fabrikken som han arbeidet i siden han var fylt 14, mistet han nesten fingeren.
I 1948 giftet han seg med ungdomsveninnen Rosemary Hall, og de fikk åtte barn.
Domino, som spilte klaver i boogiestil, ble oppdaget i 1949 av produsenten og bandlederen Dave Bartholomew, en tidligere trompetist hos Duke Ellington. Dette skjedde i en klubb i New Orleans der Domino spilte for tre dollar i uken. Bartholomew foretok den første plateinnspillingen med ham, The Fat Man, som etter lanseringen i januar 1950 ble en av de første millionsalgsslagerne innen Rhythm & Blues, og avanserte på R&B-listene til annenplass. Tittelen var selvironisk, idet «Fats» var overvektig. Denne første singelen ble hans gjennombrudd. Han spilte fra da i ti år for Imperial Records. Opptakene fant alltid sted i Cosimo Matassas lydstudio i New Orleans.
Fats Dominos mest fremgangsrike tid var i 1950-årene da han samarbeidet med Dave Bartholomew og Lew Chudd, sjefen for Imperial, og komponerte og fremførte en lang rekke slagere. Det endelege gjennombrudd var i 1955 med Ain’t that a Shame og 1956 met Blueberry Hill, som han presenterte i The Ed Sullivan Show. Dette ble hans karrieres viktigste slager. Andre store hits var I’m in Love Again, I’m Walking to New Orleans, My Blue Heaven, Blue Monday og Whole Lotta’ Loving. Hans fremføring av Jambalaya var coverlåten på en countrysang av Hank Williams. Med Blue Monday deltok han i en hollywood-komedie. Ettersom radiosendinger fra New York kunne høres i Jamaica, fikk Fats Dominos musikk stor betydning på jamaikanske musiker som akkurat da vokste frem og utviklet sine egne stiler.
Ettersom Fats Dominos ikke i særlig grad utvikllet eller fonyet sitt musikalske uttrykk, ble hans popularitet hengende noe etter i 1960-årene og samtidig grupper som Beatles og Rolling Stones ble toneangivende. Hans siste nevneverdige suksess var coverversjonem av Beatles-stykket Lady Madonna i 1968.
Som Live Performer vat han meget etterspurt frem til i 1990-årene, og han turnerte i inn- og utland.
Etter orkanen Katrina i 2005 ble han meldt savnet, men 2. september samme år ble han funnet og reddet igjen.[20]
I 1986 ble han innvotert i Rock and Roll Hall of Fame, og i 2003 i Blues Hall of Fame.[21] Han fikk også en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
