![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/22/Long-spine_porcupinefish_%2528Diodon_holocanthus%2529.jpg/640px-Long-spine_porcupinefish_%2528Diodon_holocanthus%2529.jpg&w=640&q=50)
Fastkjevede fisker
ikke-systematisk gruppe av fisker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Fastkjevede fisker er en gruppe fisk gruppert som en egen orden av Carl von Linné i hans 1758-utgave av Systema naturæ.[1] Det vitenskapelige navnet Branchiostegi betyr «gjellehus». Navnet kommer av at de har finnestråler av bein, men gjellelokkene er uten beinstråler.
Fastkjevede fisker | |
---|---|
Vitenskapelig navn: | «Branchiostegi» |
I tradisjonell systematikk har fastkjevede fisker vært eller er i bruk om en parafyletisk samling av de følgende gruppene:
| |
Sammen med [[{{{søster}}}]] utgjør fastkjevede fisker [[{{{helhet}}}]]. |
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/22/Long-spine_porcupinefish_%28Diodon_holocanthus%29.jpg/640px-Long-spine_porcupinefish_%28Diodon_holocanthus%29.jpg)
Som mange av Linnés grupper har ikke ordenen overlevet grundigere undersøkelser. I Linnes verk inneholdt den følgende slekter, de fleste fra tropiske farevann:
- Mormyrus (Elefantfisker)
- Balistes (Avtrekkerfisker)
- Ostracion (Kassefisker)
- Tetrodon (Kulefisker & Månefisk)
- Diodon (Piggsvinfisker)
- Centriscus (Knivfisker)
- Syngnathus (Nålefisker & havhester)
- Pegasus (Pegasfisker)
Mange av disse er i dag samlet i orden Nålefisker, mens de øvrige er spredt på flere forskjellige ordner. Fastkjevede fisker slik Linné beskrev den er derved en polyfyletisk gruppe.