Ess-dur
toneart med grunntone ess / From Wikipedia, the free encyclopedia
Ess-dur (E♭-dur) er en durskala som består av tonene E♭, F, G, A♭, tonen B, tonen C og D.
Ess-dur | |||
---|---|---|---|
Parallelltoneart | c-moll | ||
Varianttoneart | ess-moll | ||
Dominant | B-dur | ||
Subdominant | Ass-dur | ||
Toner i skalaen | Ess, F, G, Ass, B, C, D, Ess | ||
Parallelltonearten er c-moll og varianttonearten er ess-moll.
Ess-dur blir ofte assosiert med modig, heroisk musikk, delvis på grunn av måten Beethoven brukte den på. Hans Eroica, Keiserkonserten og Grand Sonate er alle i denne tonearten. Allerede før Beethoven identifiserte Francesco Galeazzi Ess-dur som «en heroisk toneart, ekstremt majestetisk, alvorlig og seriøs, i alt dette er den overlegen C-dur»[1]
Tre av Mozarts hornkonserter og Joseph Haydns kjente Trompetkonsert, er i Ess-dur; det samme er Anton Bruckners fjerde symfoni, hvor han brukte mye horn i første sats. Et annet kjent stykke i Ess-dur er Richard Strauss' Ein Heldenleben («Et helteliv»). Det heroiske temaet fra Jupiter-satsen av Gustav Holsts suite Planetene er også i Ess-dur. Mahlers andre symfoni, samt den heroiske åttende symfonien, er begge i Ess.
Ess-dur ble ikke bare benyttet for bombastisk musikk med blåseinstrument: Ess er den tonearten Haydn benyttet mest i sine strykekvartetter, til sammen ti.[2]