![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/aa/Joseph_Anton_Bruckner_%25281868%2529.jpg/640px-Joseph_Anton_Bruckner_%25281868%2529.jpg&w=640&q=50)
Anton Bruckner
østerriksk komponist / From Wikipedia, the free encyclopedia
Josef Anton Bruckner (1824–1896) var en østerriksk komponist, organist og musikkpedagog i romantikken. Han var professor ved konservatoriet i Wien. Først sent i livet ble han anerkjent av sine samtidige som komponist, men i dag regnes han som en av de største symfonikerne i andre halvdel av 1800-tallet. Han skrev også kirkemusikk, blant annet tre store messer og et Te Deum. Som organist ble han fremfor alt kjent for sine improvisasjoner.
Anton Bruckner | |||
---|---|---|---|
![]() Bruckner i 1868. | |||
Født | 4. sep. 1824[1][2][3][4]![]() Ansfelden[5][4][6][7] | ||
Død | 11. okt. 1896[1][2][3][4]![]() Wien[8][4][6][7] | ||
Beskjeftigelse | Komponist, musikkforsker, musikkteoretiker, musikkpedagog, organist, universitetslærer, lærer ![]() | ||
Utdannet ved | Universität für Musik und darstellende Kunst Wien | ||
Nasjonalitet | Keiserdømmet Østerrike Cisleithania | ||
Medlem av | Katholische Österreichische Studentenverbindung Austria-Wien | ||
Utmerkelser | Ridderkors av Frans Josef-ordenen Æresdoktor ved Universitetet i Wien[9] | ||
Signatur | |||
Bruckner var en beskjeden mann, og var lenge i tvil om sitt talent. Dette overvant han gjennom et utrettelig arbeid med sine komposisjoner, som ofte fikk nye versjoner etter den første utgivelsen. Hans sterke gudstro og kjærlighet til naturen var uløselig knyttet sammen, og kommer umiskjennelig til uttrykk i all hans musikk.
Hans møte med Richard Wagners musikk kom først da han hadde fylt 40 år, men det påvirket til gjengjeld sterkt hans senere arbeider. Samtidens motstandere mot Wagner vendte seg følgelig også mot Bruckner, og kritiserte hans komposisjoner. Dette forsinket den alminnelige anerkjennelse av Bruckners verker, som likevel kom til slutt. Han døde i en æresbolig i Belvedere-slottet i Wien, tildelt av keiseren.