Norsk kjemiker og professor From Wikipedia, the free encyclopedia
Erling Schreiner (født 13. desember 1884, død 13. mars 1929) var en norsk kjemiker og professor
| Erling Schreiner | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. des. 1884[2] Drammen | ||
| Død | 13. mars 1929[2] (44 år) Trondheim | ||
| Beskjeftigelse | Kjemiker, professor, farmasøyt | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Far | Emil Schreiner | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Arbeidssted | Kjemisk institutt Norges tekniske høgskole Universitetet i Oslo | ||
Han var født i Drammen[3] som sønn av Emil Schreiner (1831–1910) og Gunhild Wiborg (1848–1932).[4] Faren var filolog og fra 1894 rektor ved Oslo katedralskole, men akkurat i tiden 1877–93 var han rektor ved Drammen latinskole.
Erling giftet seg i 1916[5] med sanglærerinne Ruth Rønneberg Munthe-Kaas (1887–1971). Hun var født i Le Havre der faren Hjalmar Ahasverus Schelven Munthe-Kaas var sjømannsprest 1881–88.[6][7]
I 1906 tok han apotekereksamen (cand.pharm.) og fikk beste karakter.[3] Så ble han assistent ved Universitetet i Oslo sitt kjemiske laboratorium avdeling B.[5] Efter examen artium 1909 avla han i 1909 en filosofisk prøve.
Fra 1910 var han assistent i uorganisk kjemi ved det nystartede NTH.
Under studieoppholdet i Leipzig i 1911 og 1912, jobbet han først innen fysikalsk kjemi med en C. Drucker, de utga Mikrokryoskopische Versuche i Biol.Centralblatt. i 1913.[8]
Derefter studerte han kolloiders kjemi hos professor Herbert Freundlich (1880–1941).[5]
I 1913–15 studerte han den termodynamikk hos Walther Nernst i Berlin, videre i 1915 hos Martin Hans Christian Knudsen (1871–1949) ved Danmarks Tekniske Universitet i København.
I 1915 utga han en lærebok i kvalitativ analyse sammen med kaptein Hans Sommerfelt Hiorth (1881–1946) som var assistent i kvalitativ kjemi.[9] Den kostet fem kroner.[10]
Schreiner var 1917–18 vikar ved NTH for professor Peder Farup, som han i 1914 hadde publisert artikkelen Om opløselighetav ilmenit i saltsyre og titanets analytiske bestemmelse med.[8]
Så ble han den 1. juli 1918 dosent i uorganisert kjemi ved NTH, men rakk ikke å virke, idet han reiste til Oslo og jobbet fra 1. oktober 2018 som førsteamanuensis ved laboratorium, avdeling B ved Kjemisk institutt (UiO).
Han returnerte til København i 1919 med Houens legat for å studere elektrolyttisk teori hos professor Niels Bjerrum (1879–1858) ved Kongelige Veterinær- og Landbohøjskole.[5] Schreiner fikk i 1921 en doktorgrad fra Universitetet i Oslo på avhandlingen Eksperimentelt bidrag til bestemmelsen av to-atomige gasers molekylvarme ved lave temperaturer.[11]
Fra 1921 til 1925 var han dosent ved Universitetet i Oslo. Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi ble han i 1923.[5]
Den 23. april 1925[5] ble han utnevnt til professor ved NTH i Trondheim.[12] Men han ble syk etter noen måneder og fikk avskjed i nåde i 1926.[3]
Professoratet ble i 1930 overtatt av Mathias Greve Ræder.
Erling Schreiner fikk utgitt omkring førti artikler i vitenskapelige tidsskrift. De fleste artikler er utgitt 1921–28 og handler om elektrolyttene.[5]
Kollegaen Endre Berner holdt minnetale i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab den 14. oktober 1929,[5] og Ellen Gleditsch holdt i 1930 minnetale over Erling i Det Norske Videnskaps-Akademi.[13]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
