Eritrea
land på Afrikas horn From Wikipedia, the free encyclopedia
Eritrea,[lower-alpha 1] offisielt Staten Eritrea,[lower-alpha 2] er en stat på Afrikas Horn, nordøst i Afrika. Landet grenser til Sudan i nordvest, Etiopia i sør, Djibouti i sørøst og har en kystlinje mot Rødehavet som strekker seg over 1 347 km i øst, rett overfor Saudi-Arabia og Jemen. Dahlakøyene, som består av over 350 øyer, og flere av Hanishøyene er en del av Eritrea. Landets største by er hovedstaden Asmara.
| Eritrea | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| ሃገረ ኤርትራ | |||||||
| |||||||
|
| |||||||
| Innbyggernavn | eritreer, eritreisk | ||||||
| Grunnlagt | 24. mai 1993 | ||||||
| Oppkalt etter | Rødehavet | ||||||
| Hovedstad | Asmara | ||||||
| Tidssone | UTC+3 | ||||||
| Areal – Totalt – Vann | Rangert som nr. 98 117 600 km² 0,14 % | ||||||
| Befolkning – Totalt | Rangert som nr. 106 6 081 196 (2020) | ||||||
| Bef.tetthet | 29,74 innb./km² | ||||||
| HDI | 0,492 (2021) | ||||||
| Styreform | Republikk, ettpartistat | ||||||
| President | Isaias Afewerki | ||||||
| Offisielle språk | Tigrinja Tigré | ||||||
| Uavhengighet fra | Etiopia 24. mai 1993 | ||||||
| Valuta | Nakfa (ERN) | ||||||
| Nasjonaldag | 24. mai | ||||||
| Nasjonalsang | Ertra, Ertra, Ertra | ||||||
| ISO 3166-kode | ER | ||||||
| Toppnivådomene | .er | ||||||
| Landskode for telefon | +291 | ||||||
| Landskode for mobilnett | 657 | ||||||
.svg)
.svg)
Eritrea er medlem av FN, AU, IGAD og har observatørstatus i Den arabiske liga.
Med en befolkning på rundt 6,1 millioner mennesker og areal på 117 600 km², er Eritrea en av Afrikas minste og yngste stater. Landet fikk sin selvstendighet fra Etiopia i 1993 etter en 30 år lang, blodig krig. På grunn av Eritreas strategiske plassering har landet ligget under flere fremmede makter. Landet utgjorde sammen med nord-Etiopia Kongeriket Aksum, fra tidlig på 100-tallet til dette riket kollapset på 900-tallet. Deretter, på 1100-tallet, vokste det fram et nytt kongerike, Medri Bahri, i høylandet rundt dagens hovedstad Asmara. På 1500-tallet kom lavlandet under kontroll av Det osmanske riket. Eritrea var styrt av flere forskjellige konger og keisere inntil Italia koloniserte landet og opprettet kolonien Eritrea. Kolonitiden varte fra 1890 til 1941, da britiske styrker tok over området. Eritrea inngikk i en føderasjon med Etiopia helt til landet vant selvstendighetskrigen og ble offisielt anerkjent som en stat 24. mai 1993.
Eritrea er et multi-etnisk land, med ni anerkjente folkegrupper. Befolkningen er på rundt 6 millioner innbyggere. 35 % av befolkningen tilhører folkegruppen Tigrinja, rundt 15 % tilhører Tigre og resten tilhører de andre. Disse former tilsammen de semittisk-talende folkegruppene. De kusjittisk-talende folkegruppene utgjør tilsammen rundt 1 % av befolkningen, mens de to nilotisk-talende folkegruppene tilsammen utgjør 40 %. Kristendommen og islam er de to største religionene. Anslagene varierer noe men fra mellom 40 og 48 % av befolkningen er kristne, mens muslimer utgjør over 50 % av befolkningen. De resterende trosretningene utgjøres av folkereligioner, jødedom, hindusime og buddhisme.[1][2]
Eritrea er (per 2006) et av de fattigste landene i verden, med en gjennomsnittlig årlig inntekt per innbygger på USD 200.[3][4][5]
Navnet Eritrea er en italiensk form for det greske navnet Ἐρυθραίᾱ (Erythraíā) som betyr rødt land. Navnet ble først formelt tatt i bruk i 1890 i form av Italiensk Eritrea (Colonia Eritrea).[6]
Med 117 600 km², om lag halvparten av Norges areal, er Eritrea verdens 99. største land. Landet ligger på Afrikas horn, og grenser i sør til Etiopia, i nordvest til Sudan, i sørøst til Djibouti og en kystlinje i øst mot Rødehavet.
Det høyeste fjellet er Emba Soira (3018 moh.). Høylandet i nord er en del av det nordetiopiske platå (Det etiopiske høyland). Platået går her nesten helt ut til kysten mot Rødehavet. Langs den nordlige del av kysten er det en smal stripe sletteland før fjellene reiser seg nesten loddrett opp til platået. Utenfor kysten er det flere øyer, bl.a Dahlak-arkipelet og Hanishøyene og korallrev. Lavlandet i sør er en del av Danakilørkenen, som til dels ligger under havets nivå. Det er enkelte høyere partier i innlandet i sør.
Lavlandsområdene er svært varme, med en årstemperatur på over 30 °C, som tidvis kan stige opp til nesten 50 °C. I høylandet er klimaet mer moderat. I hovedstaden Asmara (2 320 moh.) er middeltemperaturen for hele året 16 °C, med svært små årstidsvariasjoner. I lavlandet er nedbøren ubetydelig, og det er nesten ingen vegetasjon. Asmara får 560 mm nedbør i året, mesteparten i juli-august. I lavlandet i øst er det treløs steppe- og ørkenvegetasjon. Høylandet har også steppevegetasjon som er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. I de lavere områdene mot Sudan vokser det tresavanne med akasiearter og områder med åpen skog med løvfelling i tørketiden.
Eritreas dyreliv minner mye om det vi finner i tilgrensende områder av Etiopia, men med et noe lavere artsantall og mangel på mange av de etiopiske endemiske artene. Blant de vanligste pattedyrene finnes gnagere, små kattedyr, sjakaler, vortesvin og gaseller. I tillegg forekommer det mer enn 500 fuglearter, bl.a struts, gribber, ørner, trapper, sandhøns, bietere og blåråker. Rødehavskysten har korallrev og forekomst av sjøkuen dugong og havskilpadder.
Eritrea er et multi-etnisk land med en befolkning på omkring 6 millioner. Det finnes ni folkegrupper i landet. Landet er dominert av semittisk talende folkegrupper som utgjør omkring 95 % av befolkingen. Disse er Tigrinja (75 %), tigre (15 %) og resten tilhører de andre. De kusjittisk-talende er delt inn i fire folkegrupper og utgjør rund 30 % av befolkningen. Dessuten er det to nilotiske folkegrupperi landet. Disse utgjør 5-10 % av befolkningen.
Religion
Allerede omkring år 350 ble kristendommen statsreligion i det daværende kongeriket Aksum. I dag er det også en betydelig andel muslimer blant befolkningen i Eritrea. Anslagene over den relative størrelsen til de ulike befolkningsgruppene varierer. Det amerikanske utenriksdepartementet anslo i 2011 at om lag 50 % av befolkningen var kristne, hovedsakelig tilhørende den eritreisk-ortodokse kirke, mens 48 % var muslimer.[7] Det amerikanske Pew Research Centre estimerer på sin side andelen kristne til 62,9 %.[8]
Ateisme er svært sjeldent i landet og religiøs deltakelse er viktig i de ni folkegruppene.[klargjør]
Sammen med Nord-Somalia, Djibouti og Sudans Rødehavskyst, anses Eritrea som den mest sannsynlige lokaliseringen av landet kjent for de gamle egypterne som Punt (eller Ta Netjeru, «Guds Land»). Punterne hadde nære forbindelser med oldtidens Egypt i perioden med farao Sahura og dronning Hatshepsut.
D'mt var et kongedømme i Eritrea og nordlige Etiopia som eksisterte i det 8. og 7. århundre f.Kr. Med sin hovedstad på Yeha, utviklet kongedømmet irrigiasjonssystemer, brukte ploger, dyrket hirse og lagde redskaper og våpen av jern. Etter D'mt-rikets fall i det 5. århundre f.Kr., kom platået til å bli dominert av mindre etterfølgende riker, helt til Kongeriket Aksum i det første århundre, var i stand til å gjenforene området.
Historien til Eritrea er knyttet til områdets strategiske beliggenhet ved Rødehavets strandsone, med en kystlinje som strekker seg mer enn 1 000 km. Mange forskere mener at det er fra dette området som anatomisk moderne mennesker først utvandret fra Afrika. Fra andre siden av havet kom ulike inntrengere og kolonisatorer, slik som sør-arabere, fra dagens Jemen-område, samt ottomanske tyrkere, portugisere fra Goa (India), egyptere, briter og, i det 19. århundre, italienere. Gjennom århundrene, har inntrengerne også kommet fra nabolandene i Afrika, som Egypt og Sudan i vest og nord, samt Etiopia i sør. Imidlertid er dagens Eritrea i stor grad påvirket av de italienske kolonistene fra og med 1800-tallet.
I perioden etter åpningen av Suez-kanalen i 1869, da de europeiske stormaktene kjempet for territorium i Afrika og forsøkte å etablere stasjoner for sine skip, invaderte Italia Etiopia og okkuperte Eritrea. 1. januar 1890, ble Eritrea offisielt en koloni under Italia. I 1936 ble landet en provins av italiensk Øst-Afrika, sammen med Etiopia og Italiensk Somaliland. I 1941 hadde Eritrea rundt 760 000 innbyggere, inkludert 70 000 italienere. I 1941 stod slaget ved Keren, de britiske styrkene beseiret de italienske, utviste italienerne og britene tok over administrasjonen av landet. Britene fortsatte å administrere territoriet i henhold til et FN-mandat fram til 1951, da Eritrea ble forent med Etiopia i en løs føderasjon, som en følge av FNs resolusjon 390A (V), vedtatt i desember 1950. Ifølge FN-resolusjonen skulle Eritrea ha kontroll over egen innenrikspolitikk, sitt eget rettsapparat og administrative system, mens de føderale myndighetene (det vil si de etiopiske myndighetene) skulle ha kontroll over utenrikspolitikken, statsfinansene og forsvarspolitikken.[9]
I realiteten ble det i årene som fulgte ført en gradvis prosess med å innlemme Eritrea i Etiopia. I 1959 ble det innført obligatorisk opplæring i amharisk, hovedspråket i Etiopia, i alle eritreiske skoler. I 1961 ble den eritreiske frigjøringsfront (ELF) dannet under ledelse av Hamid Idris Awate og startet et væpnet opprør. I 1962 ble Eritrea annektert og gjort til Etiopias 14. provins. Krigen kom til å vare helt til 1991, da de eritreiske opprørerne beseiret de etiopiske regjeringsstyrkene.
Etter en FN-overvåket folkeavstemning i Eritrea der det eritreiske folk med overveldende flertall stemte for uavhengighet, erklærte Eritrea sin uavhengighet og fikk internasjonal anerkjennelse i 1993.
Norge og Eritrea etablerte diplomatiske forbindelser den 14. mars 1994 og Norges ambassade i Asmara var aktiv fra 2003 til 2013.
Etter selvstendigheten har Eritrea deltatt i flere kriger, blant annet mot Jemen om Hanish-øyene i 1996. Eritrea mente at øyene var deres, siden opprørsgruppen EPLF hadde flere baser på øyene under frigjøringskrigen. I kolonitiden var øyene styrt av italienerne. Til tross for disse argumentene var det Jemen som fikk øyene.
I 1998 brøt det ut en to år lang krig med Etiopia om flere grensebyer, blant annet Badme. I 2000 skrev partene under en våpenhvileavtale, og FN sendte inn fredsbevarende styrker. Disse styrkene står fremdeles i landet. Krigen krevde 70 000 menneskeliv. Senere ble det opprettet en grensekommisjon som fastslo at grensebyen Badme tilhører Eritrea. Etiopia har per idag kontroll over byen.
Utdypende artikkel: Eritreas politiske system
Eritrea styres av Peoples Front for Democracy and Justice (PFDJ). Nasjonale valg har flere ganger blitt tillyst, men hver gang avlyst "av hensyn til rikets sikkerhet". All makt i landet ligger hos presidenten og lederen av det styrende partiet, PFDJ, Isaias Afewerki. Opposisjonelle fengsles og tortureres, og det finnes ingen frie media.[10] Uavhengige media har vært ulovlig i landet siden 2001, og alle typer media er kontrollert av myndighetene og underlagt streng sensur.[11]
Menneskerettigheter
Eritrea har fengselsstraff inntil 7 år for homofili.[12]
Reportere uten grenser rangerte i 2010 Eritrea på 178.-plass av 178 land etter pressefrihet, den laveste mulige rangeringen, og under det totalitære Nord-Korea.[13] Ifølge BBC er Eritrea det eneste landet i Afrika uten uavhengige, privateide media.[14] Ifølge Reportere uten grenser finnes det ingen utenlandske korrespondenter i Asmara, mens eritreiske media gjør «ingenting annet enn å videreformidle regimets krigerske og ultranasjonalistiske framstilling».[15]
Grunnlov
I mars 1994 etablerte den provisoriske regjeringen i Eritrea en grunnlovskommisjon. Arbeidet resulterte i en grunnlov som ble innført i 1997, ett år senere enn planlagt. Selv om grunnloven har blitt ratifisert, har det ennå ikke fullt implementert, og generelle valg har ikke blitt holdt, til tross for ratifikasjon av en valglov i 2002.
Nasjonalforsamlingen
Nasjonalforsamlingen (Hagerawi Baito) har 104 medlemmer, 64 medlemmer oppnevnt og 40 medlemmer som representerer medlemmene av sentralkomiteen i People's Front for Democracy and Justice. Ifølge IPU har parlamentet 150 indirekte valgte medlemmer. Nasjonalforsamlingen ble satt sammen i februar 1992. AFP rapportert at eritreere har valgt 399 representanter i landets seks regioner i en langvarig prosess som vil føre til dannelse av en grunnlovgivende forsamling. De regionale valgene startet den 4. januar 1997 i enkelte deler av landet og ble fullført i andre innen 1. mars 1997.
Valg
Valg var opprinnelig fastsatt til 1997, og deretter utsatt til 2001. Det ble da besluttet at fordi 20 % av Eritreas landområder var okkupert skulle valget utsettes til konflikten med Etiopia var slutt. Lokalvalg har blitt avholdt i Eritrea, senest i 2010 og 2011.
Internasjonale relasjoner
Eritrea er et relativt lukket land. Det er få frie journalister i landet og de aller fleste frivillige organisasjoner har blitt kastet ut av landet. Norge la ned ambassaden i Asmara i 2013. En av få internasjonale kontakter som består, er vennskapssamarbeidet mellom den nest største byen i Eritrea, Keren, og Trondheim. Samarbeidet har fått både ros for å holde «den siste kanalen» til Eritrea åpne – og kritikk for å pleie kontakt med et brutalt regime.[16]
Administrativ inndeling
Utdypende artikkel: Eritreas regioner
Eritrea er delt inn i seks regioner (zobas) og delt inn i distrikter(sub-zobas)
| Region | Nummer | Befolkning | Areal | Hovedstad | Administrator | Distrikter |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Sentral ዞባ ማእከል |
1 | 1 053 254 | 1 300 km² | Asmara | Kahsai Ghebrehiwet | Asmara, Berikh, Ghala-Nefhi, Sereja, |
| Sør ዞባ ደቡብ |
2 | 1 476 765 | 8 000 km² | Mendefera | Mustafa Nurhussein | Adi Keyh, Adi Quala, Areza, Debarwa, Dekemhare, Emni Haili, Mai Mne, Mendefera, Segeneiti, Senafe, Tserona |
| Gash-Barka ዞባ ጋሽ ባርካ |
3 | 1 103 742 | 33 200 km² | Barentu | Mohammed Hamid | Agordat, Barentu, Dghe, Forto, Gogne, Haykota, Logo-Anseba, Mensura, Mogolo, Molki, Guluj, Shambuko, Tesseney, Øvre Gash |
| Anseba ዞባ ዓንሰባ |
4 | 893 587 | 23 200 km² | Keren | Gergis Girmai | Adi Tekelezan, Asmat, Elabered, Geleb, Hagaz, Halhal, Habero, Keren, Kerkebet, Sel'a |
| Nordlige Rødehavet ዞባ ሰሜናዊ ቀይሕ ባሕሪ |
5 | 897 454 | 27 800 km² | Massawa | Tsgereda Woldegergis | Afabet, Dahlak, Ghel'alo, Foro, Ghinda, Karora, Massawa, Nakfa, She'eb |
| Sørlige Rødehavet ዞባ ደቡባዊ ቀይሕ ባሕሪ |
6 | 398 073 | 27 600 km² | Assab | Ali Mahmoud | Are'eta, Assab, Sentrale Dankalia, Sørlige Dankalia |
Utdypende artikkel: Økonomi i Eritrea
Siden løsrivelsen fra Etiopia, har Eritrea slitt med økonomien. I de siste årene har det imidlertid vært en voldsom vekst i økonomien. Eritrea hadde den raskest økende økonomien i verden med 17 %, noe som i stor grad skyldes gullforekomstene.[17]
Eritreas betydelige mineralforekomster har stort sett vært uutforsket som en konsekvens av den lange kolonitiden. Ifølge den eritreiske regjeringen, ble det i 1998 funnet rundt 573,4 kg gull. Eritreas gullreserver er fortsatt ukjente. Vestlige observatører har også merket seg Eritreas store potensial for utvinning av marmor og granitt. Per 2001 hadde om lag 10 gruveselskaper (inkludert kanadiske og sørafrikanske virksomheter) fått lisenser til prospektering etter forskjellige mineraler i Eritrea. Regjeringen i Eritrea er angivelig i ferd med å gjennomføre en geologisk undersøkelse til bruk av potensielle investorer i gruvesektoren. Det finnes hundretusener av landminer i Eritrea, spesielt langs grensen mot Etiopia, og dette er et alvorlig hinder for utvikling av gruvesektoren.
Nevsun avsluttet prospektering i begynnelsen av 2011 og startet gruvedrift i februar. Beregnet produksjon vil være over 10 tonn gull per år frem til reservene tar slutt, og da vil gruva produsere kobber og sink.[18]
Utflyttede eritreere må betale 2.5 % skatt til Eritrea, med trusler om represalier mot gjenværende familie hvis de ikke betaler, pluss at de som ikke betaler nektes bistand fra eritreiske myndigheter blant annet ved utenriksstasjoner. Skatten fra utflyttede eritreere har vært anslått å tilsvare over 30 % av brutto nasjonalprodukt.[19][20]
| Økonomiske nøkkeltall | Verdi | % av BNP | År, kilde |
|---|---|---|---|
| BNP | $4,412 mrd US$ | 2012, CIA - The World Factbook | |
| BNP (vekst) 2012 | 7,5 % | 2012, CIA - The World Factbook | |
| BNP (vekst) 2011 | 8,7 % | 2011, CIA - The World Factbook | |
| Industriproduksjon | 8 % | 2010, CIA - The World Factbook | |
| Konsumpriser | 18,33 % | 2006, UN Statistics | |
| Renter 3 mnd | |||
| Arbeidsløshet | 9,0 % | 2004, UN Statistics | |
| Handelsbalanse | -0,40 mrd US$ (2000) | 37,0 % | 2000, UNDP |
| Betalingsbalanse | -0,11 mrd US$ | 10,2 % | 2000, WTO Trade Profiles |
| Utviklingshjelp | 0,36 mrd US$ | 33,2 % | 2005, UNDP |
| Emigrantoverføringer | 0,41 mrd US$ | 38,0 % | 2006, IFAD / Inter-American Development Bank (NY Times 1. desember 2007) |
| BNP per innb | 800 US$ | 2012, CIA - The World Factbook |
Medier
Alle media i Eritrea er kontrollert av staten, altså Informasjondepartmentet. Landet er rangert som verdens aller verste når det gjelder pressefrihet; Reporters Without Borders plassere Eritrea som nr 178 av 178.[21]
Aviser
Det er en daglig avis:
Det er også to andre aviser:
- Eritrea Profile, to ganger i uka (onsdag og lørdag) (engelsk)
- Eritrea Haddas, en gang i uka (onsdag) (Tigre)
Radio
Det er tre radiostasjoner i Eritrea. Radio Bana kringkaster på fem språk. Radio Zara er bare tilgjengelig på Tigrinja, mens Dimtsi Hafash er tilgjengelig på alle de ni språkene i Eritrea. Dimtsi Hafash og Radio Zara er tilgjengelig via parabolantenne.
TV
Det er to TV-stasjoner i landet. Eri-TV1, mer kjent som Eri-TV er tilgjengelig globalt via satellitt, mens Eri-TV2 er bare tilgjengelig i Eritrea, begge er drevet av informasjondepartementet fra Asmara. I oktober 2011 avslørte informasjonsminister Mr. Ali Abdu Ahmed at hans departement har planer om å innføre seks nye TV-kanaler og en rekke FM-radiostasjoner i nærmeste fremtid. ERI-TV-kanaler blir gruppert i åtte forskjellige kanaler og vil kalles ERI-News, ERI-Culture, ERI-Nature, ERI-Education, ERI-Diaspora, ERI-Sport, ERI-Movie og ERI-Children.[22]
Eri-TV kringkaster programmer på fire språk:[trenger referanse]
samt noen programmerer på andre språk, inkludert:[trenger referanse]
Eri-TV er tilgjengelig innen Eritrea og i utlandet via parabolantenne 24 timer i døgnet. Mange av TV-eiere i Eritrea bruker parabolantenner.
Militærtjeneste
Eritreas militærstyrker er blant de største i Afrika.[trenger referanse]
Obligatorisk militærtjeneste ble innført i 1995, med en varighet av 18 måneder. Siden 1998 har den omfattet alle borgere under 50 år og vært uten noen bestemt varighet.[23] Ulike former for tvangsarbeid (veiarbeid etc) inngår i tjenesten, herunder arbeid for private kontraktører. Det har vært anslått at 1 av 20 eritreere idag bor i store militærforlegninger i ørkenen.[24] Denne verneplikten er hovedgrunnen til at svært mange innbyggere forlater landet illegalt. I 2014 ble det anslått av FNs høykommissær for flyktninger at 2000 eritreere forlot landet illegalt hvert måned.[24]
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
- Asmaras arkitekturhistorie gjennom 1900-tallet
Type nummerering
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
