Elisabeth Bang
norsk skuespiller / From Wikipedia, the free encyclopedia
Elisabeth Bang (født 26. september 1922, død 28. september 2009) var en norsk skuespiller og instruktør.[4]
Elisabeth Bang | |||
---|---|---|---|
Født | 26. sep. 1922[1][2]![]() Skedsmo[1] | ||
Død | 28. sep. 2009[1][2]![]() Bærum[1] | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller ![]() | ||
Ektefelle | Pål Skjønberg (1946–)[3][1] | ||
Barn | Hennika Skjønberg[1] Siv Skjønberg | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
IMDb | IMDb |
Bang var skuespiller ved Det norske teatret (1945–46) og Nationaltheatret (1948–50), og satte også opp en rekke forestillinger for flere norske scener. Sitt gjennombrudd fikk hun i 1952, som Ragnhild i Olav Duuns Medmenneske, og gjorde utover på 50-tallet seg bemerket i nynorsk dramatikk som i Tarjei Vesaas Morgonvinden og Bleikeplassen, samt tittelrollen i Lars Bergs debutdrama Maria. Hun høstet også suksess i dramatiseringen av Johan Falkbergets Den fjerde nattevakt. Bang viste sans for absurd drama, som i Pinters Fødselsdagsselskapet og i Bjørn Endresons Beckett-monologer 6 Beckett.
På slutten av 1960-årene begynte Elisabeth Bang å regissere, og markerte seg med en oppsetning av Federico García Lorcas Bernarda Albas hus i 1971. Hun satte opp Et dukkehjem på Det Norske Teater i 1974 og Byggmester Solness på Trøndelag Teater i 1976.
Bang filmdebuterte i 1946 i Englandsfarere. Hun spilte sosialarbeider i Arne Skouens Det brenner i natt! (1955). Hun medvirket videre i An-Magritt (1969) og Himmel og helvete (1969).