Dumuzi
Mesopotamsk gud / From Wikipedia, the free encyclopedia
Dumuzi (kileskrift:𒌉𒍣𒉺𒇻; sumerisk: Dumuzid sipad,[1] avledet fra sumerisk ord i betydningen «trofast sønn»;[2]), senere kjent under alternativ form Tammuz (gammelsyrisk ܬܡܘܙ; hebraisk: תַּמּוּז; akkadisk Duʾzu, Dūzu) var navnet på en mesopotamisk guddom i sumerisk mytologi og senere hos akkadere. Han var assosiert med gjetere, og forbundet med gudinnen Inanna i Sumer, og Ishtar i Akkad. I sumersk mytologi var Dumuzis søster Geštinanna, vegetasjonsgudinne. I Sumers kongeliste er Dumuzi listet som en konge fra før oversvømmelsen (den sumerske syndflod) i byen Bad-tibira og dessuten som en tidlig konge av byen Uruk. I det sumeriske diktet «Inanna foretrekker bonden», konkurrerte Dumuzi mot bonden Enkimdu for vinne Inanna i ekteskap. I «Inannas nedgang til underverden» feiler Dumuzi å sørge over Inannas død og da hun kommer tilbake fra underverden, lar hun galludemonene dra ham ned til underverden som hennes erstatning. Senere angrer hun på denne beslutningen og bestemmer at Dumuzi skal tilbringe halve året i underverden og den andre halvparten av året samme med henne. I den tiden hvor han er hos henne skal hans søster Geštinanna erstatte ham i underverden, således således oppsto de ulike årstidene. Fortellingene gjenspeiler vegetasjonens død i tørketiden og oppblomstring under vårregnet (Sammenlign med greske Persefone).
Dumuzi (Tammuz) | |||
---|---|---|---|
![]() Dumuzi sammen med sin ektefelle Inanna. Reproduksjon av en sumerisk skulptur. | |||
Trossystem | sumerisk mytologi | ||
Religionssenter | Sumer, Akkad | ||
Foreldre | Sirtur (far ikke kjent) | ||
Make | Inanna | ||
Aspekt | Gjeternes gud, fruktbarhet, død- og oppstandelse | ||
I andre mytologier | Adonis (gresk mytologi) |
Gilgamesj refererer til Tammuz i tavle VI av eposet om Gilgamesj som en av Ishtars tidligere elskere, og som ble forvandlet til en råkefugl med en brukket vinge. Dumuzi ble assosiert med fruktbarhet og vegetasjon og de varme og tørre somrene i Mesopotamia ble forstått som påført av Dumuzis årlige og sesongmessige død. I løpet av måneden midt på sommeren som har hans navn skulle alle mennesker i Mesopotamia være engasjert i en offentlig, rituell sørging over ham. I løpet av slutten av 1900-tallet mente forskerne at i løpet av den sumeriske festivalen Akitu måtte kongene etablere deres legitimitet ved å ta rollen til Dumuzi og gjennomføre et rituelt seksuelt samleie med Inannas yppersteprestinne som en del av seremonien hellig bryllup. Denne oppfatningen er nå i stor grad avvist eller er diskutabel som feiltolkning av sumeriske litterære tekster. Dumuzis kult spredte seg senere til Levanten og til Hellas hvor han ble kjent under det vestsemittiske navnet Adonis.
Kulten med Ishtar og Tammuz fortsatte å blomstre fram til 1000-tallet e.Kr. og overlevde i deler av Mesopotamia så sent som på 1700-tallet. Tammuz er nevnt ved navn i Esekiels bok og er muligens hentydet til i andre avsnitt i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente). På 1900-tallets religionsforskning ble Tammuz forstått som et utmerket eksempel på en arketypisk guddom for «død og oppstandelse», men oppdagelsen av den fullstendige sumeriske teksten av Inannas nedgang til underverden har vist at fortellingen ikke ender med Dumuzis gjenoppstandelse, men med hans død.