Det observerbare universet
From Wikipedia, the free encyclopedia
Det observerbare universet er en betegnelse på den delen av universet som er nær nok til at en observatør kan observere, måle og formulere teorier om dets oppbygning. For oss vil dette være et kuleformet område der lyset fra periferien akkurat har nådd fram til observatøren (på jorden). Enhver observatør i universet har sitt eget observerbare univers som kan ha eller ikke ha overlappende regioner med det vi ser fra jorden. Fordi universet ekspanderer kan yttergrensen forandre seg over tid, og endre størrelsen og mulige felles regioner.
- Se universet for en generell astronomisk og filosofisk behandling av universet.
Det observerbare universet er etter gjeldende beregninger 13,7 milliarder år gammelt og begynte ved Big Bang. Det har nå en radius på 46.5 milliarder lysår i alle retninger fra jorden. Forenklet er dette den beregnede nåværende avstanden til fjerneste objekter vi kunne ha sett i det observerbare universet. Dette fordi lyset fra disse har brukt omkring 13,7 mrd år på å nå jorden, mens universet har fortsatt å ekspandere. Ordet observerbar er ikke en teknisk beskrivelse av hva som faktisk kan observeres f.eks med et teleskop, men er et uttrykk for at strålingen fra et objekt i ytterkanten akkurat har hatt tid til å nå jorden. Fordi interstellar gass i universet i en tidlig fase ikke var ionisert og derfor ikke transparent for det meste av strålingen,[1] kan ikke de tidligeste objektene observeres på vanlig måte.